PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Tilbakestille: Hold Ctrl-tasten nede (Cmd for Mac). Trykk 0 (tallet null).

Nyttige endringer i SAK og TEK?

Flere medlemmer har "over natten" mistet tiltaksklasser ved fornyelse av sentral godkjenning og mange forstår ikke forholdet mellom forskrift og veiledning rundt de nye energiforskriftene

Rørentreprenørene Norge mener at når det gjelder TEK 15, har myndighetene skapt uklarheter gjennom sine formuleringer i forskriften og i veiledningen.

Eksempelvis står det i TEK § 14-4 «Krav til løsninger for energiforsyning» at "bygning med over 1 000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer".

I veiledningen står det imidlertid - «energifleksible systemer må dekke minimum 50 % av normert netto varmebehov, beregnet etter NS 3031:2014». Disse to regelsettene skaper klare fortolkningstvister for bedriftene og spørsmålet er hva som skal gjelde.

Er det slik at det holder med 50 % energifleksible systemer i bygget og resten av varmebehovet kan dekkes med panelovner? Eller skal 100 % av bygget ha energifleksible systemer? Skal forskriften gå foran veilederen?

Skulle åpne for innovasjon

Da man i sin tid utarbeidet forskrifter til plan- og bygningsloven, var intensjonen å utarbeide funksjonsrettede forskrifter ved bruk av begreper som "bra nok" eller "tilfredsstillende nok".

På denne måten ønsket man å åpne for innovasjon i byggenæringen – ikke å låse aktørene til bestemte løsninger.

For å hjelpe de bygningsforetak som ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om aktuelle løsninger for å tilfredsstille forskriftenes funksjonskrav, ble det utarbeidet veiledere som vel var ment å peke på preaksepterte løsninger i form av byggstandarder, byggdetaljblad mm.

I utgangspunktet var dette fornuftig.

De siste årene er imidlertid veiledningens funksjon blitt endret fra å peke på alternative løsninger til å pålegge aktørene bestemte løsninger gjennom bruk av ordene "må" eller "skal".

Skaper frustrasjon og utrygghet

Fra å være en veileder i rettslig forstand er veilederen på mange måter mer å betrakte som en "forskrift" – noe som aldri har vært meningen.

Konsekvensen er at vi stadig oftere opplever motstrid mellom forskrift og veileder – noe som skaper store problemer for våre medlemsforetak.

Ved henvendelse til DiBK er det ofte umulig å få et klart svar om hva som skal gjelde – og det skaper frustrasjon og utrygghet.

Vil ha minimumsytelser

En annen uheldig konsekvens av denne veiledningspraksisen, er at en rekke viktige bestemmelser kan endres ved et pennestrøk, i og med at en veiledning ikke er underlagt samme konstitusjonelle kontroll som en forskrift eller lov.

Man slipper høringer og man slipper åpenbart "langdryge" diskusjoner med involverte aktører i byggebransjen. Dette er en svært alvorlig utvikling med udemokratiske trekk som ikke kan aksepteres! Følgelig har vi bedt departementet se nærmere på dagens veiledningspraksis som åpenbart skaper et konstitusjonelt problem som det snarest må ryddes opp i.

Vi har ingen tro på detaljerte forskrifter, men vi vil foreslå at departement i stedet innfører minimumsytelser i forskriften og har løsningsforslag i veilederen for de foretak som ikke i egen administrasjon har kompetanse til å velge innovative spennende løsninger.

Ny sentral godkjenning – bortfall av lokal ansvarsrett (SAK)

Fra 1. januar 2016 trådte ny Sentral Godkjenning i kraft. Departementet flyttet her matrisen for kompetansekrav og relevant utdanning fra veileder til forskrift.

– Det man imidlertid ikke gjør, og som åpenbart har blitt «fortiet», er å overføre den tidligere lenge praktiserte bestemmelse om at lang praksis kan kompensere for manglende formell utdanning fra veiledning til forskrift, sier Tor Backe, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

Nå inneholder sak § 11-4 bare én mulighet til slik kompensasjon. I tiltaksklasse 1 kan man søke kommunen om fritak fra det formelle kravet med henvisning til lang praksis.

– Dette betyr at svært mange av våre medlemsforetak som har hatt godkjenning i tiltaksklasse 2 eller 3 (altså ofte høyere tiltaksklasse enn hva den formelle utdanningen tilsier) plutselig har mistet en tiltaksklasse når de i disse dager skal fornye den sentrale godkjenningen, sier Backe.

Dette er en drastisk innskjerping av kompetansekravet i SAK som verken vi eller våre medlemsforetak har vært klar over.

– Denne uoppmerksomheten skyldes både det faktum at det i fjor var en rekke høringer på gang innenfor SAK og TEK som tok all vår oppmerksomhet, men også det faktum at DiBK og departementet i forbindelse med ESA-saken ga klart uttrykk for at opphevelsen av den lokale ansvarsretten ikke skulle få noen konsekvenser for bedriftene.

Rørentreprenørene Norge har bedt departementet se nærmere på denne saken.

– Vi mener at ingen forskrift/lov skal kunne gis tilbakevirkende kraft, og vi krever prinsipalt at de berørte bedriftene etter SAK-forskriften får beholde sine tidligere tilkjente tiltaksklasser basert på lang relevant praksis. Subsidiært at det nye regelsettet får en overgangstid på minst 3 år, sier Backe.

Rørentreprenørene Norge
Vi er en bransjeorganisasjon for rørleggerforetak med det formål å stimulere til og skape forutsetninger for lønnsom og samfunnsnyttig næringsvirksomhet som skal være forankret i en høy etisk standard og faglig kompetanse.

Besøksadresse
Fridtjof Nansens vei 19, 0369 Oslo

Postadresse
Postboks 5480, Majorstuen, 0305 Oslo

Telefon: 23 08 76 50

E-post: firmapost@rornorge.no