Fagsjef energi og miljø i Rørentreprenørene Norge, Eli Heyerdahl Eide, jobber for at rørbransjens stemme skal bli hørt.
17. november kom de nye energikravene som er gjeldende fra 01.01.2016. Til byggteknisk forskrift skal det lages en veiledning, og her har Rørentreprenørene sammen med NOVAP, Norsk VVS, Norsk kjøleteknisk forening og Skarland Press kommet med innspill.
Bak innspillet står i tillegg til bransjeforeningene også de rådgivende ingeniørfirmaene COWI, Sweco Norge, Norconsult, Eriksen og Horgen og Rambøll.
§ 14 – 2 Krav til energieffektivitet
(5) For yrkesbygning skal det beregnes energibudsjett med reelle verdier for den konkrete bygningen. Denne beregningen kommer i tillegg til kontrollberegningen med normerte verdier.
For beregning av energibudsjett med reelle verdier skal NS 3031(1) Beregning av bygningers energiytelse benyttes. Det skal beregnes systemvirkningsgrad for varme- og kjøleanlegg i bygget, og levert energi skal benyttes som beregningspunkt. Det skal brukes lokale klimadata. I det reelle energibudsjettet skal også energiposter som er utenfor energirammen i TEK inkluderes. Dette gjelder eksempelvis datakjøling og utendørs snøsmelteanlegg. Energibudsjett med reelle verdier skal inngå som en del av søknad om igangsettingstillatelse for bygget, og oppdatert beregning skal foreligge ved ferdigstillelse.
§ 14-4. Krav til løsninger for energiforsyning
(2) Bygning med over 1 000 m² oppvarmet BRA skal
a) ha energifleksible varmesystemer, og
b) tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger.
Energifleksible varmesystemer(2) er system for distribusjon av varme som kan bruke ulike varmekilder. Energifleksible varmesystem innebærer ikke at man må ha flere varmekilder tilgjengelig samtidig, men at bytte av varmekilde er en mulighet.
Det energifleksible varmesystemet skal dekke minimum 90 prosent(3) av energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann.
Bygningen skal tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Dette er viktig for å kunne bytte til lavtempererte varmekilder som eksempelvis varmepumpe, solvarme eller spillvarme. For at bytte av varmekilde skal være mulig, må distribusjonstemperaturen holdes så lavt som mulig, og maksimal utgående vanntemperatur skal være 60° C ved dimensjonerende utetemperatur om vinteren (DUTv) i lokalt klima. I haller(4) med takhøyde mer enn 8 meter kan maksimal utgående vanntemperatur være 75° C ved DUTv ved bruk av strålevarme.
Det må i bygget være tilstrekkelig stort teknisk rom(5) og døråpning, slik at det er mulig å bytte til annen varmekilde på et senere tidspunkt. Gulvareal på teknisk rom skal minimum være 10 m2 + 1 % av BRA, men ikke over 100 m2. Takhøyden på teknisk rom skal minimum være 2,5 meter og bredde til døråpningen minimum 1,0 meter. Teknisk rom skal ha sluk. Krav til at det avsettes areal til teknisk rom bortfaller der det er kontraktfestet at bygget skal knyttes til nær- eller fjernvarme.
(4) Boenhet i småhus skal oppføres med skorstein. Kravet gjelder ikke dersom
a) boenheten oppføres med vannbåren varme
Når et hus oppføres med vannbåren varme kan hele eller deler av energibehovet til romoppvarming dekkes med dette systemet. I et småhus vil vannbåren varme til oppvarming typisk være gulvvarme, radiatorer eller viftekonvektorer. Dette varmeanlegget vil kunne benytte ulike varmekilder som varmepumpe, solvarme, bioenergi og elektrisitet. Det vannbårne varmedistribusjonssystemet må tilrettelegges for bruk av lavtemperatur varmekilder som eksempelvis varmepumpe og solvarme, og må derfor ha en maksimal utgående vanntemperatur på 60° C ved dimensjonerende utetemperatur om vinteren (DUTv).
Den nyeste NS 3031 bør alltid være den gjeldende. Ny NS 3031 bør derfor implementeres når den er klar.
Energifleksible varmesystemer omfatter romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann. Se figur under fra DiBks veileder for TEK 10.
90 % gir en viss utformingsfleksibilitet for utbygger. For eksempel ventilasjonsvarme med svært energieffektive varmegjenvinnere og varmtvannsberedere til tekjøkken i næringsbygg, kan være naturlige poster der utbygger ønsker å bruke direktevirkende elektrisitet.
Dette gjelder spesielt industrihaller o.l. der strålevarme oftest er den mest effektive og egnede oppvarmingsformen.
Nødvendig plass for ventilasjonsanlegg kommer i tillegg til dette arealet.
– Vi er veldig fornøyde med at DiBK hørte vårt råd om at man på godt isolerte småhus kan velge mellom å investere i en pipe, eller å installere et vannbårent system. Så er det opp til rørleggeren å fortelle kunden at det vannbårne systemet både gir økt komfort og mulighet for store innsparinger ved investering i varmepumpe, sier fagsjef for energi og miljø i Rørentreprenørene Norge, Eli Heyerdahl Eide.
Et vannbårent system utløser også støtte fra Enova. Sammen med varmefritaket gjør dette vannbårne varmesystemer enda mer attraktivt.
– Nå er det opp til DiBK å lage veiledningen. Vi håper at de hører på våre gode råd. Det er viktig, slik at vi slipper så mange tolkninger av TEK fremover, sier Eide.
