Tor Backe, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
Økt satsning på yrkesfag har stått på den politiske agendaen over tid. Parallelt har en samlet byggenæring stått bak rekrutterings- og holdningskampanjer. Nå ser det ut til at nordmenns holdninger til yrkesfag er i bevegelse. En ny representativ undersøkelse viser at tre av ti nordmenn over 18 år mener yrkesfagene har fått høyere status det siste året.
– Undersøkelsesresultatene er godt nytt for norsk næringsliv, sier administrerende direktør Tor Backe i Rørentreprenørene Norge. Foreningen organiserer norske rørleggervirksomheter og tar aktiv part i utforming og revisjon av utdanningspolitikken.
Beregninger fra SSB viser at det vil være behov for rundt 134.000 flere med yrkesfaglig utdannelse i 2030. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har døpt 2015 til fagutdanningens år. Ved årsslutt ser det altså ut til at flere ser betydningen av håndverksfagenes samfunnsbidrag.
– Vi vet at det er i perioden frem mot jul og på nyåret at ungdom beslutter studieretning, selv om søknadsfristen først går ut i mars. Det blir spennende å se om holdningsendringene også gir positive utslag på søkermassen, sier Backe.
Han mener det er av særlig betydning at foreldregenerasjonen møter yrkesfag med mer positive holdninger.
Resultatene fra undersøkelsen viser at det er i nettopp i befolkningen over 40 år at flest deler oppfatningen av at yrkesfag har fått høyere status det siste året. Samtidig viser undersøkelsen at hele 47 prosent mener venner, familie og bekjente vurderer yrkesfag til å ha levere status enn studiespesialiserende retninger.
Andelen som mener dette er høyest blant dem under 30 år. (57 prosent).
– Vi vet at foreldres påvirkning veier tungt i ungdoms utdanningsvalg. Aktive foreldre er positivt. De har ofte gode forutsetninger for å bidra ettersom de kjenner barnas begrensninger og muligheter. Samtidig ser vi at foreldre kan ha en forkjærlighet for studiespesialiserende valgt selv om deres barn ønsker noe annet, sier Backe.
