Tor Backe er administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge, og har også omtalt konsekvensene av endringen i sin leder i Rørfag.
Fra 1. januar 2016 trådte ny sentral godkjenning i kraft. Her flyttet departementet matrisen for kompetansekrav og relevant utdanning fra veileder til forskrift.
– Det man imidlertid ikke gjør, og som åpenbart har blitt «fortiet», er å overføre den tidligere lenge praktiserte bestemmelse om at lang praksis kan kompensere for manglende formell utdanning fra veiledning til forskrift, sier Tor Backe, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
Nå inneholder sak § 11-4 bare én mulighet til slik kompensasjon. I tiltaksklasse 1 kan man søke kommunen om fritak fra det formelle kravet med henvisning til lang praksis.
– Dette betyr at svært mange av våre medlemsforetak som har hatt godkjenning i tiltaksklasse 2 eller 3 (altså ofte høyere tiltaksklasse enn hva den formelle utdanningen tilsier) plutselig har mistet en tiltaksklasse når de i disse dager skal fornye den sentrale godkjenningen, sier Backe.
Dette er en drastisk innskjerping av kompetansekravet i SAK som verken vi eller våre medlemsforetak har vært klar over.
– Denne uoppmerksomheten skyldes både det faktum at det i fjor var en rekke høringer på gang innenfor SAK og TEK som tok all vår oppmerksomhet, men også det faktum at DiBK og departementet i forbindelse med ESA-saken ga klart uttrykk for at opphevelsen av den lokale ansvarsretten ikke skulle få noen konsekvenser for bedriftene.
Rørentreprenørene Norge har bedt departementet se nærmere på denne saken.
– Vi mener at ingen forskrift/lov skal kunne gis tilbakevirkende kraft, og vi krever prinsipalt at de berørte bedriftene etter SAK-forskriften får beholde sine tidligere tilkjente tiltaksklasser basert på lang relevant praksis. Subsidiært at det nye regelsettet får en overgangstid på minst 3 år, sier Backe.
