Stortinget skjerper energikravene

– Det er et viktig vedtak som Stortinget har fattet, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen.

Tirsdag behandlet Stortinget innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforlaget fra SVs Heikki Eidsvoll Holmås, Karin Andersen og Venstre-politikerne Ola Elvestuen og André N. Skjelstad om å beholde strenge miljøkrav til oppvarming i teknisk forskrift.

I DOK 8-forslaget ba de regjeringen om å videreføre arealgrensen fra TEK 10 på 500 m2 oppvarmet BRA som skille mellom ulike energiforsyningskrav i ny byggteknisk forskrift.

Videre ba de de regjeringen videreføre reguleringen fra byggteknisk forskrift av elektrisitet brukt direkte til varmeformål, med krav til at bygg skal prosjekteres og utføres slik at henholdsvis 40 og 60 prosent av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning, avhengig av arealgrensen, i ny byggteknisk forskrift.

I mars holdt kommunal- og forvaltningskomiteen åpen høring i saken. I høringen deltok blant andre Rørentreprenørene Norge, Norsk Fjernvarme, Bellona, Zero og Norsk Varmepumpeforening.

- Det er gøy å få lov å jobbe med så mange flinke folk, og det er gøy når vi lykkes i felleskap. Vi har fått mange tilbakemeldinger andre foreninger og politisk aktive som synes det er bra at rørbransjen nå har kommet på banen og er med å trekke lasset, sier Eli Heyerdahl Eide, fagsjef for energi og miljø i Rørentreprenørene Norge.

Krever forskriftsendringer

Etter å ha behandlet DOK 8-forslaget internt la komiteen tirsdag frem sitt innstillingsforslag for Stortinget.

I forslaget ba de regjeringen innføre krav om at 60 prosent av netto varmebehov for bygg over 1000 m2 skal dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet.

Tirsdag vedtok Stortinget forslaget fra kommunal- og forvaltningskomiteen.

Under Stortingsmøtet spurte komitémedlem Stine Renate Håheim (Ap) statsråd Jan Tore Sanner om hvordan regjeringen nå ville følge opp regelendringene i TEK.

– Disse forslagene krever forskriftsendring og vil derfor bli sendt ut på høring, svarte kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Et viktig vedtak

Nestleder i Venstre Ola Elvestuen, en av de fire stortingspolitikerne bak DOK 8-forslaget, er godt fornøyd med vedtaket som Stortinget fattet tirsdag ettermiddag.

– Vi har hele tiden vært opptatt av at vi ikke skal ta et steg tilbake, ikke bare i forhold til bruk av direktevirkende elektrisitet, men også i forhold til krav til utbygger. Det er også et viktig vedtak for å kunne videreføre den systematiske jobbingen til byggesektoren. Det er fordel for boligkjøperne at vi har miljøvennlige utbyggere som velger innebygde fleksible varmesystemer når de bygger, sier Elvestuen.

– Dette er en kjempestor seier for alle som det siste halvannet året har jobbet med å sikre fleksible varmesystemer og bruk av varmepumper. Vi har brukt mye tid på å gi gode faglige argumenter til politikerne og vi oppfatter Høyre og FrP som at de ikke ønsker å regulere for mye og at markedet selv må få velge de ulike løsningene. Vi har prøvd å synliggjøre at mange utbyggere vil velge elektrisitet til romoppvarming på grunn av lavere investeringskostnad. Men de som kjøper en leilighet i en boligblokk har ingen innvirkning på valg oppvarmingsløsning. Hvis politikere mener det er fornuftig med energifleksible løsninger og for eksempel varmepumper i bygg, er det derfor behov for å regulere bruk av elektrisitet til oppvarming, sier daglig leder i Norsk Varmepumpeforening, Rolf Iver Mytting Hagemoen.

– Det er en viktig seier at flertallet på Stortinget har lyttet til våre argumenter, tillegger han.

Hagemoen legger allikevel ikke skjul på at man er skuffet over at arealgrensen ikke ble satt til 500 kvadratmeter.

– Det kan bli mye panelovner i mindre næringsbygg, boligblokker og barnehager fremover.

Skittent spill

– Det er sterke krefter i byggebransjen som ønsker mer bruk av panelovner og mange opplever at fleksible varmesystemer blir for dyrt. Det må vi ta til oss. Klimaforliket fra 2012 sier at alle bygg i 2020 skal være nesten-nullenergi-bygg. Gjør vi en god jobb de neste fem årene, kan vi ved neste teknisk forskrift få en enda bedre løsning enn det vi fikk i dag, sier Hagemoen som mener bransjen nå må tenke langsiktig.

– Og så må vi sørge for at det leveres gode og kostandeffektive løsninger. Vi må også jobbe systematisk for å synliggjøre hvilke varmepumper som passer best til ulike bygg. Tiden for generalister er over, nå må spesialistene på banen. Vi trenger folk som er gode på dimensjonering, planlegging og innregulering, understreker han.

Det har vært heftig lobbying fra boligutviklerne den siste tiden. Varmebransjen har også mobilisert kraftig.

– Jeg syns det vi har sett fra Boligprodusentene bærer preg av skittent spill. De har leflet med tall og kommet med svært nedsettende kommentarer om vår bransje, mener Hagemoen.

Men nå er tiden inne for å se fremover.

– Vi ønsker å gå i dialog med flere av de store utbyggerne. Vi vi ta en prat med dem og finne ut hvor skoen trykker og hva vår bransje kan bidra med.

– Nå må vi se fremover. Det er ikke tid for å lene seg tilbake, vi må brette opp ermene. Det er vårt ansvar å ta den utfordringen vi nå har fått, påpeker Hagemoen.