Endringer i hvitvaskingsloven som trådte i kraft 1. juli 2017, innebærer blant annet at det ble forbudt for forhandlere av gjenstander å motta 40 000 kr eller mer i kontanter. Av samme grunn er bedrifter ikke lenger underlagt hvitvaskingslovens krav til kontroll, dokumentasjon, opplæring og rutiner ved kontantomsetning. Selv om prinsippet for loven er klar, reiser det seg spørsmål vedrørende hva som er lov og ikke. Vi har fått noen svar.
Da kontantgrensen på 40 000 kr ble innført i sommer, kom det også en regel som skal hindre omgåelser. Eksempler på spørsmål:
Dette er spørsmål forhandlere ønsker svar på. NHO ba derfor tidlig Skattedirektoratet om å gi svar i en veiledning. Nylig spurte stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) finansministeren om hva hun har gjort så langt for å veilede forhandlerne.
I svaret skriver finansminister Siv Jensen (FrP) blant annet:
- Bestemmelsen gjelder uavhengig av om betalingen skjer i én eller flere operasjoner. Formålet er å unngå omgåelser av beløpsgrensen, for eksempel ved at betalingen for én transaksjon deles opp i flere operasjoner. En slik oppdeling vil rammes av beløpsgrensen for kontantvederlag. (…). Departementet antar at det er nødvendig at beløpsgrensen for kontantvederlag gjelder uavhengig av om en betaling skjer på én gang eller i flere operasjoner som hver for seg er lavere enn beløpsgrensen. Departementet viser til fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 2 nr. 1 punkt 3 bokstav e om når forhandlere av gjenstander er underlagt direktivet. Departementet bemerker at dette eksempelvis er aktuelt ved avbetalingskjøp, samt i tilfeller som fremstår som forsøk på å omgå beløpsgrensen.
Skattedirektoratet arbeider med veiledning om hvordan beløpsgrensen skal praktiseres. I dette arbeidet vil de blant annet se på hvordan reglene benyttes i andre land. Målet er at forhandler skal få informasjon som er tydelig, enhetlig og har god kvalitet, avslutter Jensen.
