Av adm. direktør Tor Backe
Rørentreprenørene Norge og Høyre har en ganske samstemt oppfatning om yrkesutdanning, rekruttering og arbeidslivskriminalitet. Vi var også i forkant av valget sikre på at en eventuell rødgrønn regjering ville ha fulgt opp disse viktige områdene på en måte som tjener fagets interesser.
Regjeringens positive satsning på yrkesfag kjenner vi til, og vi vil forhåpentligvis se at bedriftene fortsetter å være den viktigste læringsarenaen.
I denne forbindelse var det dessuten interessant å lese en artikkel i Klassekampen nylig av Arve Solheim hvor det fremgår at tre fjerdedeler av alle unge sveitsere velger å gå inn i lære i stedet for å gå veien om tradisjonell videregående skole. Dette i motsetning til annen europeisk ungdom hvor mer enn 60 % satser på videregående skole for deretter å immatrikuleres på universitetet. Hvorfor er det slik?
Nært samarbeid med næringslivet
Det sveitsiske yrkesutdanningsløpet opplyses å være utviklet i nært samarbeid med næringslivet gjennom 200 år og baserer seg på tradisjoner fra laugsvesenet i middelalderen. (Noen som kjenner seg igjen i Norge?)
Bedriftene tar et stort ansvar og staten skaper stabile rammebetingelser. Den viktigste suksessfaktoren synes imidlertid å være knyttet til yrkesfagenes høye status i samfunnet samtidig som ungdommen er sikret en god framtid i arbeids- og yrkeslivet.
Må skape gode rammevilkår
Dermed er vi inne i dagens aktuelle problemstilling rundt blant annet arbeidslivskriminalitet, svartarbeide, sosial dumping og innleie av billig arbeidskraft.
Dersom myndighetene ikke evner å skape gode rammevilkår for den seriøse del av byggebransjen, tror jeg mange av de andre virkemidlene som foreslås, er fånyttes.
Vi må således høyne statusen for byggfagene parallelt med å drive en god utdanningspolitikk. I så henseende er det ikke nok at offentlige innkjøpere krever 40 % fagarbeidere på byggeplass. Her må det sterkere lut til.
Oslo kommunes nye innkjøpsvilkår er et viktig skritt i denne retning. Her stiller man strenge krav til blant annet fast ansettelse, antall fagarbeidere på bygget, bruk av lærlinger og tarifflønninger. Statsbygg og andre store aktører må nå følge etter.
Ellers må vi bare konstatere at BNLs iherdige politiske innsats på dette området har båret frukter. Som bransje må vi fortsette å innprente politikerne om sammenhengen mellom en fremtidsrettet utdanningspolitikk, byggenæringens omdømme, status for yrkesfag og rekrutteringen til faget. Vi heier på de politikere som ser denne sammenhengen!