Yrkesfagene skal tilpasses arbeidslivets behov

Elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, skal gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet.

Elever som tar yrkesfag skal spesialisere seg tidligere. Mer opplæring i faget de faktisk skal jobbe med, skal gjøre elevene mer attraktive for arbeidslivet.

Forslaget som regjeringen i dag sender på høring, blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006.

– Hvert år starter det 30 000 elever på en yrkesutdanning. Mange av dem fullfører ikke fordi de ikke får en lærlingeplass. Nå fornyer vi yrkesfagene for å utdanne elever med den kompetansen som bedriftene etterspør og trenger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Nær halvparten av alle elever på videregående skole tar yrkesfag, men en del yrkesutdanninger er ikke lenger like etterspurt av næringslivet. Derfor har regjeringen bedt partene i arbeidslivet om innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. Regjeringens forslag bygger på disse innspillene og Utdanningsdirektoratet vurdering.

Mer spesialisering

En stor utfordring med dagens yrkesfag er at elevene kommer for sent i gang med spesialiseringen. Da får de ikke nok trening i faget før de skal ut i lærebedrift. Elever med svært ulike yrkesfag må ofte ta de samme fagene, og må bruke tid på fag de kanskje ikke trenger. Det første året på videregående må for eksempel en kommende frisør ha opplæring etter de samme læreplanene med det samme innholdet som en båtbygger.

– For å lære nok om yrket, må elevene få mulighet til å fordype seg tidlig. Derfor tar vi en skikkelig våropprydding i yrkesfagene. Hvis du vil bli tømrer, skal du nå få mer av tømrerfaget, og mindre av andre ting. Jeg tror det vil gi mer faglig motiverende opplæring fra første dag, og forhåpentligvis vil færre falle fra, sier Røe Isaksen.

Regjeringen foreslår over 100 endringer. De viktigste forslagene:

  • Regjeringen vil utvide fra åtte til ni utdanningsprogrammer
  • Nye utdanningsprogram er Vg1 tradisjonshåndverk, Vg1 handel og Vg1 design. Disse samler fag og yrker som har mye felles innhold og derfor gir mer relevant opplæring fra første dag
  • Regjeringen vil styrke IKT-fagenes posisjon i utdanningsprogrammet elektrofag
  • Regjeringen vil flytte transportfagene til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
  • Regjeringen vil dele enkelte Vg2 (andre år i skole) slik at for eksempel tømrerne og rørleggerne får et eget skoleår for å forberede seg til læretid i sitt eget fag.
  • Regjeringen vil legge ned fag som ikke har hatt lærlinger de senere årene. Disse er komposittbåtbyggerfaget, storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, sjømatproduksjon, industriell møbelproduksjon, industritekstil og design, industritekstilfaget fiskeredskap, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon.
  • Regjeringen vil også slå sammen en rekke lærefag, og for noen lærefag som blir lagt ned vil deler av innholdet bli ivaretatt i eksisterende fag.

Fakta

  • Nær halvparten av alle elever som tar videregående begynner på yrkesfag.
  • Yrkesfag er fireårige utdanningsløp på videregående skole, hvor to av årene er på skolen og to i lærebedrift (lærling).
  • Elever som fullfører utdanningsløpet får et fag- eller svennebrev.
  • Det finnes også 12 treårige yrkesfaglige utdanningsløp i skole som fører fram til yrkeskompetanse.
  • Forslaget gjelder kun strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ikke det konkrete innholdet i opplæringen.
  • Høringsfristen er 4. september 2017

Les høringsnotatet her: https://www.udir.no/om-udir/hoyringar/#131