Loven bygger på gjeldende lov om fagskoleutdanning, men inneholder nye bestemmelser, og den får en ny struktur, blir mer ryddig og mer oversiktlig. Dette er en stor og viktig oppfølging av mange av de tiltakene som ble foreslått i fagskolemeldingen.
- 2018 er yrkesfagenes år, og jeg vil gratulere studentene og fagskolene med denne loven. Denne regjeringen har som mål å styrke yrkesfagutdanningen generelt, og fagskoleutdanningen spesielt, sier Kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
De viktigste endringsforslagene:
- Fagskoleutdanning kategoriseres som høyere yrkesfaglig utdanning, og den skal ligge på nivå over videregående opplæring
- Fagskoleutdanning kan i særlige tilfeller ha et omfang på inntil tre år
- Fagskolenes styre blir utvidet, og studenter og ansatte skal ha stemmerett i styret
- Styrene skal også ha minst to medlemmer med bakgrunn fra relevant arbeids- og næringsliv
- Alle fagskoler skal ha en rektor
- Fagskolene skal tilrettelegge for at studentene kan opprette studentorgan og blir representert i fagskolens organer med beslutningsmyndighet
- Det skal være en frivillig nasjonal samordning av opptaket gjennom Samordna opptak
- Det stilles krav om man må fylle 23 år i søknadsåret for opptak på grunnlag av realkompetanse, men det gis unntak for enkelte kunstfaglige utdanninger, der søkerne må ha fylt 19 år
- Læringsutbytte og normert studietid skal beskrives med betegnelsen studiepoeng
- Fagskolestudentene får rett til permisjon ved fødsel og omsorg for barn, og har krav på få utsatt eksamen dersom termin faller sammen med perioden rundt eksamen
- Fagskolene får rett til å knytte seg til en studentsamskipnad
- Studenter som har vitnemål med fagskolepoeng kan be om å få nye vitnemål hvor betegnelsen studiepoeng står.
- Departementet kan i forskrift bestemme hvilke grader en fagskole kan gi