Takk for meg!

Tor Backe trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i rørbransjens tjeneste. 1. oktober takker en høvding for seg. - Min yrkeskarriere har vært en spennende, inspirerende og morsom reise. Tusen takk til alle som har fulgt meg på veien.

Tor Backe trer inn i pensjonistenes rekker etter 40 år i rørbransjens tjeneste. 1. oktober takker en høvding for seg. - Min yrkeskarriere har vært en spennende, inspirerende og morsom reise. Tusen takk til alle som har fulgt meg på veien.

Les Backes oppsummering av oppturer og nedturer i dette intervjuet med Rørfag.

Direktørens siste spalte

"

Gjennom nesten 40 år har jeg reist land og strand rundt og truffet medlemmer, avdelingsledere og deres ansatte – det har vært utrolig givende for en person som trives i lag med mennesker og som setter pris på gode samtaler. Vi har sammen bygget opp en organisasjon som vi kan være stolte av. En bransjeforening med engasjerte og dyktige folk på alle nivåer og en stram organisasjonsstruktur med lokalavdelinger hvor medlemmene har en faglig og sosial møteplass med alle mulige påvirkningsmuligheter overfor sentralorganisasjonen når det gjelder næringspolitikk, rekruttering og utdanning. Dertil har vi de siste årene også strukturert vår organisasjon slik at avdelingskontorene og opplæringskontorene i størst mulig grad integreres for derigjennom å få en optimal synergieffekt av samlokaliseringen.

Min yrkeskarriere har vært en spennende, inspirerende og morsom reise. Stort sett har jeg hatt medvind og fint turterreng i disse årene – bare to ganger har bransjen møtt virkelig motbakke. Første gang under konjunkturnedgangen i 1989/90 hvor mange av våre etablerte medlemsforetak møtte veggen – noen gikk konkurs og andre fikk seg en alvorlig knekk. Andre gang i 1997 da autorisasjonen forsvant og rørleggerfaget ble lagt inn under plan- og bygningsloven. Men vi har overlevd det også. Vi har selvsagt noen tunge gråværsskyer hengende over oss nå, som svartarbeide, arbeidskriminalitet, prispress og så videre, men jeg er så optimist på vegne av bransjen at jeg tror det vil gå seg til – forutsatt at vi fortsatt har et sterkt BNL som kan fronte disse sakene. Selvsagt med støtte fra oss og de øvrige bransjeforeningene.

For Rørentreprenørene Norge har det vært viktig å søke innflytelse og finne sine naturlige samarbeidspartnere. Å oppnå innflytelse og medbestemmelse vil alltid være en utfordring for en "mindre" bransjeorganisasjon. Gjennom tidene har vi således vært med på å etablere organisatoriske byggverk som Håndverkernes Arbeidsgiverforening, Bygghåndverksfagenes Landsforening (BHLF), Tekniske Entreprenørers Samarbeidsorgan (TESO), Tekniske Entreprenørers Landsforening (TELFO) og sist, men ikke minst – Byggenæringens Landsforening (BNL). Alt for å trygge rørleggerbransjen og det vi står for.

Jeg er forberedt på stillheten som kommer når man trekker seg tilbake etter så mange år i et hektisk og sosialt arbeidsliv. Jeg vet jeg vil savne jobben. Spesielt vil jeg savne mine arbeidskolleger på kontoret. Vi er jo gjennom årene blitt en stor familie som har lagt ned betydelig med tid og ressurser for å serve våre medlemmer og bygge en sterk organisasjon – og langt på vei har vi lykkes i vårt arbeide. Dette familiære samholdet vil jeg utvilsomt savne. Videre vil jeg naturlig nok savne kontakten med styret, våre tillitsvalgte, våre medlemsforetak, våre avdelings- og opplæringsledere, mine bransjekolleger, mine bransjevenner og ikke minst – våre venner i fagforeningen.

Det er all mulig grunn til å tro at rørbransjens innflytelse og rolle ikke vil bli svekket i tiden som kommer – snarere tvert om.
Når jeg nå overlater stafettpinnen til vår nye direktør Marianne Røiseland, gjør jeg det i klar forvissning om at hun overtar en sterk og veldrevet organisasjon som vi alle skal og bør være stolte av. Jeg vet at hun dessuten har både vilje og evne til å fortsette arbeidet med å synliggjøre og styrke Rørentreprenørene Norge slik at våre medlemmers interesser blir ivaretatt på best mulig måte også i fremtiden.

Tusen takk for meg!