Vil samkjøre svenneprøver for rørfaget

 Prøvenemndrepresentanter fra hele Norge var samlet på Gardermoen 8. februar. Foto: Georg Mathisen, Rørfag

Prøvenemndrepresentanter fra hele Norge var samlet på Gardermoen 8. februar. Foto: Georg Mathisen, Rørfag.

Vi må ha fellesforståelse av kjernekompetanse! 8. februar var prøvenemndrepresentanter fra hele Norge samlet i regi av Rørentreprenørene Norge. Arrangementet ble gjennomført i samarbeid med Oslo Kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune. Målsetting? Få fart på arbeidet med å samkjøre svenneprøver ved å diskutere hva som kjennetegner en god prøve og å få til en samstemt bedømming.

-Det er liten tvil. Hvor i landet du gjennomfører svenneprøven kan være avgjørende for om du står eller stryker. Slik kan vi ikke ha det og det er det bred enighet om, innledet Eli Hermine Heyerdahl Eide.

Totalt ble det avlagt 702 svenneprøver i rørfaget i 2016. 585 besto prøven, mens 16 prosent fikk ikke bestått. 14 prosent fikk meget godt bestått. Andelen ikke bestått varierer mellom fylkene fra 34 prosent til 0 prosent Selvsagt kan det være forskjell på kandidatene, men tallene forteller om ulik praksis og gjennomføring. Bransjen må komme til en felles forståelse for hva den definerer som kjernekompetanse og hva som skal måles under svenneprøven. Hvordan prøven legges opp ble også et tema.

Om det er til noen trøst, er ikke problemet ukjent i andre bransjer. Frisørfaget har jobbet for å få til en felles plattform, men er foreløpig ikke i mål. Rørbransjen har dermed sjansen til å lede an.

- Vi bør definitivt ha en ambisjon, ikke bare om å få til samkjøring, men om å bli best, understreker Heyerdahl Eide. En ambisjon forsamlingen lot til å dele om man kan bruke engasjementet i diskusjonene som fulgte som en temperaturmåler.

-Noen må ta ansvar for å definere kjernekompetansen i faget – det alle nyutdannede rørleggere skal prøves i, uavhengig av bedrift, fylke, prøvestasjon, lærling eller praksiskandidat slik at man kan sikre at svennebrevet ha en verdi for eksempel for potensielle arbeidsgivere, oppfordret Thomas N. Andersen, ansvarlig for alle prøvenemdene i Oslo. Han deltok for å gi deltakerne innblikk i hvordan andre fag legger opp prøvene og hva som er felles for alle fagprøver.

Diskusjonen gikk deretter livlig og engasjert i forsamlingen. Hva som kjennetegner rørleggerens kjernekompetanse var et sentralt diskusjonspunkt og kanskje enda viktigere. Hvilken kompetanse trenger morgendagens rørleggere? Om ikke alle tenkte likt, var det enklere å enes om noen punkter for å sikre videre framdrift i arbeidet.

1. Kjernekompetansen må defineres. Diskusjoner under møtet oppsummeres. Disse sendes ut med referatet og skal siden bearbeides videre. Rørentreprenørene Norge håper deltakerne på samlingen tar tak i prøvenemndene i eget fylke og får til en dialog rundt de temaene som var oppe til diskusjon. Referatet sendes også til alle fylkeskommunene, både de som var tilstede og de som ikke kunne være med denne gangen.

2. Rørentreprenørene Norge vil utarbeide et program for Ifag som kan benyttes i ulike prøvenemder. Her vil man også opprette en «prøvebank»

3. Deretter må man ha som ambisjon å enes om en felles plattform.


Initiativtaker Johan Dolmen, Dolmen & Sønner AS, ser ut til å være godt fornøyd med samlingen. Foto: Georg Mathisen, Rørfag

Dagen avdekket også muligheter for å dele erfaringer og systemer. Hordaland Fylkeskommune har laget et ti-talls svenneprøver som kan deles. ORIN på sin side har samlet bedrifter i NORD for å jobbe med spørsmålene som nå reises sentralt, og er på mange måter kommet langt i arbeidet.

-Vi er glade for stort engasjement og stor vilje til utvikling, oppsummerte Heyerdahl Eide. Hun håper arbeidet kommer hurtig i gang og at bransjen har kommet et godt stykke videre når den samles igjen 7. november i Oslo for å snakke om fremtidens rørlegger.

-Nøkkelen til framdrift ligger i god kommunikasjon. For viljen skorter det ikke på, avslutter hun.