Annie går videre
Evigunge Annie på hovedkontoret blir utrolig nok pensjonist 1. juli. Familien kan glede seg over mer tid med det fantastiske humøret hennes, mens kollegaer og medlemsbedrifter vil savne henne dypt.
Det lukter grønnsåpe på kontoret til Annie. Skrivebordet skinner nyvasket. Selv inne i skuffer og skap har hun brukt kluten. Annie er av den gamle skolen, alt skal være 100 prosent på stell når hun forlater kontoret for siste gang.
– Det blir litt rart, ja, innrømmer hun.
Solid innsats
– I 20 år har Annie jobbet for at rørleggerbedriftene skal ha gode arbeidsforhold og bli tatt vare på. De mindre medlemsbedriftene har betydd særlig mye for henne, og hun har snakket deres sak internt. Men Annie har ikke bare vært der for medlemmene våre, for alle ansatte i Rør Norge har Annie betydd raushet og glede. Så det er en trist dag, det er en fin kollega som slutter, men vi later som om hun bare skal på ferie, sier Marianne W. Røiseland.
Annie Irene Tukun Houmøller begynte i det som den gang het Norske Rørleggerbedrifters Landsforening 1. april 1999, etter intervju med en tung rekrutteringsgruppe: Tor Backe, Ole Larmerud og Anne Lise Vingeng. Jobben bestod blant annet å skrive ut brev for Larmerud etter diktafon. Det har skjedd litt i årene hun har jobbet i rørbransjen.
Positivt nysgjerrige Annie kom til foreningen fra gasselskapet Aga hvor hun hadde vært i 12 år. En lojal dame. Før det hadde hun blant annet skrevet journaler på Rikshospitalet.
– En stor forskjell mellom Rørentreprenørene og mine tidligere jobber, er at da kunne jeg stort sett løse én oppgave fra A til Å før jeg begynte på neste. Her i foreningen er det masse oppgaver man må holde i samtidig, sier Annie.
Et hjerte for medlemmene
De siste seks årene har hun jobbet som organisasjonskonsulent og hatt mye kontakt med medlemmene, Håndverkerklagenemda og ifag. Tidligere har hun blant annet arbeidet spesielt med kursene. Noe av det som har gledet henne mest med Rørentreprenørene Norge, er hyggelige kollegaer som blir i jobbene sine. Da utvikles det dype vennskap. Hun setter også pris på at medlemmene er så lojale mot foreningen.
Annies hjerte banker varmt for medlemmene, kanskje spesielt de mindre. Dessverre har hun opplevd at de 665 medlemsbedriftene som var der da hun begynte for 20 år siden, har sunket ned mot 600, hovedsakelig på grunn av sviktende økonomi. Annie har nok grått for hver eneste som forsvant. Til gjengjeld kan hun glede seg over at det samlede antall ansatte i medlemsbedriftene har økt fra om lag 5400 til 8400.
Stort nettverk
Hun møtte sin kommende mann i Tromsø i 1999 i jobbsammenheng. Allerede året etter flyttet Poul fra Danmark til Annie i Norge. Den tidligere sekretariatslederen for Utdanningsnemda i Danmark startet for øvrig pensjonisttilværelsen for noen måneder siden.
Annie har både sønn, datter, barnebarn, søsken og mor som gleder seg til hyppigere besøk. Dessuten har hun og mannen et nært forhold til datterens svigerforeldre i Florø, de har venner i Spania og familie i Danmark. Hun gleder seg til at sønnen med kone og to barn flytter tilbake til Oslo i august.
– Vi har et godt nettverk rundt oss. Det blir nok en del farting framover, sier Annie.
Ellers har hun ambisjoner om å trimme mye.
– Men det jeg gleder meg mest til, er friheten. Å ikke bli styrt av kontortider, men gjøre mer som man vil, sier Annie.
Den kommende pensjonisten blir neppe arbeidsledig.