Faksimile: Ruben Åsheim, daglig leder i Comfort Alta og sekretær i bransjeforeningen Rørentreprenørene avdeling Finnmark mener rørleggerbedriftene bør støtte opp om egen organisasjon. Foto: Altaposten/Reiulf Grønnevik.
Ruben Åsheim tar utfordringen med mangel på rørleggere på alvor. I et flott intervju med Altaposten snakker han varmt om rekruttering, fagets muligheter, lønn under utdannelse og viktigheten av å være med i bransjeorganisasjonen.
Rørleggerbransjen i Alta varslet gjennom Altaposten mandag 5.august om krise i næringen, fordi de ikke klarer å oppdrive rørleggere.
Ruben Åsheim er daglig leder for Comfort i Alta, samtidig som han er sekretær i bransjeforeningen Rørentreprenørene, avdeling Finnmark. Han deler bekymringen til bransjen, men oppfordrer samtidig rørleggerbedriftene til å støtte opp om egen bransjeorganisasjon.
– Jeg må begynne med å oppfordre alle bedriftene om å støtte de som jobber med å øke rekrutteringen, nemlig bransjeorganisasjonene, sier Åsheim til avisen.
Rekrutteringsarbeid kan være utfordrende og når det kommer til rørbransjen er dette ikke bare et Alta-fenomen. SSBs framskrivninger viser betydelig mangel på arbeidskraft med yrkesfaglig bakgrunn fram mot 2030. Årlig er det behov for omlag 700 nye rørlegger.
– Dette er et nasjonalt fenomen, og det er jo heller ikke slik at det kun er vår bransje som sliter, sier Åsheim.
I en kommentar til Rørentreprenørene Norge framholder han at rekrutteringsarbeidet må foregår på flere nivåer.
– Lokalt er det viktigste å støtte opp slik at vi har solide arbeidsplasser med et godt miljø. Det gir positiv oppmerksomhet, sier Åsheim og fortsetter:
– På nasjonalt nivå jobber vi gjennom Rørentreprenørene Norge. Utfordringen er å spisse markedsføringen slik at vi blir synlige mot de unge. Altså inspirere 14–16 åringer til å velge rørleggeryrket.
Åsheim vedgår at bransjeorganisasjonene kan ha utfordringer med å finne de rette kanalene for å nå ungdom.
– Det holder ikke bare å være på YO-messa i alle fall, der drukner alle tilbudene i hverandre, sier han og viser til at det er mye markedsarbeid som gjøres i organisasjonen, men at det og må politisk vilje til for å øke antall elevplasser.
Jon Vidar Bull er studierektor for yrkesfag ved Alta videregående skole, hvor man i dag har åtte plasser for rørelever, hvorav kun seks er fylt opp i år. Bull sier at rørleggerorganisasjonen har vært misfornøyd med at faget i dag ligger bakt inn i det som heter VG2 Klima, energi og miljøteknikk.
– Innenfor VG2-bolken ligger det flere andre fagretninger, hvor rørlegger er en av dem, og dette har ikke bransjen vært fornøyd med. De ønsker en egen linje for rørlegger og det jobbes det med å endre, denne endringen er på vei, sier Bull til Altaposten.
Overfor avisen framholder Åsheim Bredden av oppgavene innen rørleggeryrket, og utviklingsmulighetene.
Åsheim mener det er liten grunn til at rørleggeryrket skal ha lav status.
Han nevner lønn som en av faktorene. Medianlønn for rørlegger med svennebrev er på rundt 480 000 kroner i året.
– Du kan tjene en halv million i året, og med tanke på at du har lønn under utdanning og ergo ender opp uten studielån, kommer du godt ut av en slik utdanning økonomisk, mener Åsheim.
I Alta var ingen av søkerne til rørleggerlinja i år jenter.
– Det er et mannsdominert yrke, men i forhold til tidligere tider passer yrket i dag like godt for jenter. Før krevdes det mer fysisk styrke, mens i dag foregår mange av prosessene digitalt, sier Ruben Åsheim.
