Nei til bemanningsselskaper

"Med dagens bestemmelser om krav til lærebedrifter er det vanskelig å se for seg at en bemanningsbedrift vil kunne oppfylle vilkårene for å bli godkjent som lærebedrift i fag hvor bedriften ikke har egen produksjon."

Dette svarer Kunnskapsdepartementet i et brev av 8. mars.

– Vi er svært glade for at Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet slår fast at lærlinger skal læres opp i bedrifter som jobber med faget lærlingene skal lære, sier administrerende direktør Marianne Røiseland i Rørentreprenørene Norge.

Avgjørelsen kommer som et svar på brev fra Byggmesterforbundet 11. desember 2018 og påfølgende møte om saken 28. februar i år.

– Byggmesterne har hatt vår fulle støtte i denne saken, og vi er glade for jobben de har gjort for hele bransjen, sier Røiseland.

Krav om egen produksjon

I departementets brev heter det:

"En bemanningsbedrift kan godkjennes som lærebedrift i fag der bedriften selv er ansvarlig for produksjon, f.eks. en lærling i kontor- og administrasjonsfaget eller en lærling i IKT.servicefaget som arbeider i bedriftens driftsorganisasjon.

Etter departementets oppfatning kan en bedrift ikke bli godkjent som lærebedrift i et fag som bedriften ikke selv har produksjon i. Dette følger av kravet til faglig vurdering i Side 3 opplæringsloven § 4-3, som forutsetter at bedriften har en produksjon som opplæringen knyttes til, og som er slik at lærlingen får opplæring i alle målene i læreplanen. En bemanningsbedrift som leier ut sine ansatte til andre bedrifter, og derfor ikke har egen produksjon i faget, vil ikke oppfylle dette vilkåret. Med mindre bemanningsbedriften har faste kontrakter med bedrifter som lærlingen skal utplasseres i for hele læretiden, vil det heller ikke være mulig å lage en opplæringsplan for lærlingen hvor det går fram når og i hvilke(n) bedrift(er) lærlingen skal få opplæring i de enkelte målene i læreplanen. For lærlingen kan det føre til et mindre forutsigbart opplæringsløp. Når lærlingen er utplassert i en annen bedrift enn lærebedriften, vil lærebedriften heller ikke ha kontroll over arbeids- og læringsmiljøet til lærlingen, slik det er forutsatt i opplæringsloven.

De to samarbeidsformene, opplæringskontor og opplæringsring, synes ikke egnet for bemanningsbedrifter. Dette fordi det er bedriften der lærlingen er plassert som skal ha arbeidsgiveransvaret, ikke opplæringskontoret. Videre fordi opplæringskontoret skal være et organ for de samarbeidende bedriftene og etableres som en egen juridisk person. Vanligvis er det medlemsbedriftene som er eiere av opplæringskontoret. Kravet om at alle de deltakende bedriftene i opplæringskontoret eller -ringen må være godkjente lærebedrifter, vil forutsette en godkjenning som lærebedrift av alle bedrifter som lærlingen skal utplasseres i.

Her kan du lese hele svarbrevet fra Kunnskapsdepartementet.