Fagsjef Are Skaar Nielsen og kurs- og kompetansedirektør Oddgeir Tobiassen i Rørentreprenørene Norge.
En vannskadeforskrift som er moden for revidering, mangelfull prosjektering og stadig mer begrenset plass å jobbe på gjør det krevende for rørlegger å gjøre en god jobb. Å komme lekkasjene til livs handler om å finne gode løsninger og legge til rette for godt rørleggerhåndverk.
Rørentreprenørene Norge er enig med Gunnlaugur Vignisson, Teamleder for ITB ansvarlige i Hent AS, om at mange tar for lett på tekniske forskrifter (TEK17) med hensyn til vannskadesikring.
– Vår erfaring er at det er et forbedringspotensiale på prosjekteringen av installasjonene. I tillegg har ofte de bygningsmessige rådgiverne liten forståelse og vilje til å avsette nødvendig areal for tekniske installasjoner. Noen av de største utfordringene for de tekniske fagene er å få avsatt tilstrekkelig og forsvarlig plass for installasjonene. Vannskadesikring handler dermed også mye om bygningsmessige forhold i tillegg til selve rørinstallasjonen, sier Oddgeir Tobiassen og Are Skaar Nielsen hos Rørentreprenørene Norge til VVSForum.
Les også i VVSforum: Etterlyser større vilje til å følge TEK17
Særlig i boligkomplekser er dette et fremtredende trekk, der det virker som om salgbart areal er viktigere enn å gi forsvarlig areal til tekniske installasjoner.
– For oss virker det som om at eiere og forvaltere av bygg, og som er involvert i byggeprosessen, har større fokus på nødvendigheten av plassbehovet for tekniske installasjoner. I Sintefs rapport “Vannskadesikker montering av vannrør i næringsbygg” har Sintef har listet opp noen systemer og skjøtemetoder som tradisjonelt har gitt lite vannskader. Det pekes på at en skjøt som er gjenget eller loddet vil ved lekkasje kun avgi drypp, mens en skjøt som er feil presset mest sannsynlig vil gi en stor “blowout” og store vannskader. Vi er rimelig sikre på at noen av årsakene til at vannskader skjer nettopp fordi det ikke avsettes tilstrekkelig plass for installasjonene, ved siden av at det ikke prosjekteres på en så sikker som mulig måte.
Når det gjelder kravene i TEK17 tror Rørentreprenørene at tiden er moden for å vurdere om alle funksjonskrav til vannskadesikkerhet er hensiktsmessige og nødvendige.
– For å opprettholde nødvendig og forsvarlig vannkvalitet og god vannhygiene må man naturligvis benytte anerkjente rørsystemer og prosjektere disse riktig. I anlegg hvor sanitærutstyr står ubrukt i lengre perioder kreves det at man har rutiner for gjennomspyling og rensing for å unngå legionella, noe som er en utfordring med dagens løsninger. Kravet om utskiftbarhet er ofte vanskelig for rørlegger å tilfredsstille all den tid den prosjekterende ofte ikke tar tilstrekkelig hensyn til tekniske anlegg når det prosjekteres større bolig og yrkesbygg.
I mindre boliger (enebolig, rekkehus og internt i leiligheter) kan utskiftbarhet ordnes ved bruk av rør-i- rør systemer.
I næringsbygg er dimensjonene og avstandene på rørene av en slik karakter at rør i rør ikke kan benyttes. Skal man følge forskriften trenger rørene føringsveier, sjakter som er tilgjengelige, ikke bare for inspeksjon, men også for reparasjon.
– Rørentreprenørene Norge har ved flere anledninger påpekt at hvis man skal kunne reparere et rør trenger man adkomst. Dette fordrer større inspeksjonsluker enn 40×40 cm luker som ofte som ofte blir benyttet i dag.
Kravet til synliggjøring av lekkasjer er mulig med et korrekt montert rør i rør system. På større anlegg handler det mye om prosjektering og løsninger som blir valgt for fremføring av rør.
– Ved å prosjektere vannskadesikre føringsveier både vertikalt og horisontalt med mulighet for avrenning til rom med sluk burde dette være et lite problem. Viljen til å prosjektere disse løsningene virker ikke å være til stede da det ofte ikke avsettes tilstrekkelig areal som nevnt innledningsvis.
Rørentreprenørene synes tiden er moden for å få svar på om det er mindre lekkasjer nå kontra hva tilfelle var ved innføring av rør i rør systemer.
– Da disse systemene kom var det gjerne et kjøkken og et bad i en bolig. I dag er det ikke uvanlig med både 2 og 3 bad, vaskerom og kjøkken med mye forskjellige vanntilkoblet utstyr. I hovedsak har antall meter rør i en bolig mangedoblet seg, sier Tobiassen.
Det finnes en felles database hvor alle forsikringsselskap registrerer vannskader. Denne statistikken har vist seg å være lite presis. Det er ikke fagpersonell som registrerer skader, og ofte blir sekkeposten “slitasje og elde” benyttet som foretrukket skadeårsak.
– Det er ønskelig at rørlegger som er først på plassen får denne jobben av forsikringsselskapene, å registrere direkte inn i “VASK-statistikken”. Det er rørlegger som har fagkompetanse og kan avgjøre skadeårsak, ikke takstmann med annen fagbakgrunn.
Automatikk for å forhindre vannskader kan i mange tilfeller være en god sikkerhet, men først og fremst må vi stole på og sikre at fagkompetansen til rørlegger og produktene denne bruker har så god kvalitet at slike ventiler bør være unødvendige. Å sikre vannførende utstyr uten avløp (kjøleskap, kaffemaskiner og lignende) i kjøkken er selvsagt klokt.
Produsenter av forskjellige systemer utvikler nye og i mange tilfeller bedre løsninger som skal ivareta vannskadesikring. Det utvikles nye rørsystemer og vannstoppventiler og produsentene av disse har ofte en formening om at deres system er så sikre at det sjelden eller aldri oppstår lekkasjer/ skader ved å benytte disse.
– Det er farlig å hevde at et rørsystem er 100% vannskadesikkert, all den tid man ikke har kontroll på utførelsen. De aller fleste rørleggerfirmaer forholder seg til ett rørsystem og sørger for opplæring i dette. Vi mener at det er en forutsetning for å sikre gode vannskadesikre røranlegg. Hvis man hele tiden skal shoppe rundt etter billigste system vil de forskjellige skjøte- og leggemetodene fra de forskjellige leverandørene fort gå i ball og vannskader kan oppstå.
Det aller viktigste er en god og forsvarlig opplæring når man tar i bruk nye rørsystem. Ved installasjon er det viktig å benytte ett komplett system og ha fokus på kvalitetssikring og dokumentasjon. Løsningene i Rørhåndboka brukes ofte som “preaksepert ytelse” for å oppfylle funksjonskravene i gjeldende TEK mht. vannskadesikring.
Dersom løsningene i denne oppleves som utydelig eller uklare, tar vi gjerne imot innspill for forbedringer, send oss en epost til rhb@rornorge.no, sier Tobiassen og Nilsen.
