Enige om samhandling

Administrerende direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge

Administrerende direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge.

Den siste måneden har det vært lange diskusjoner om hvem som skal betale regninger for forsinkelser, plunder og heft i prosjektmarkedet som følge av korona. Det er enighet om at kjente standardkontrakter brukes og at hovedansvaret for uforutsett risiko ligger hos byggherre.

– Vi er glade for at det er blitt enighet om prinsipper som gjør det tryggere å regne på prosjekter og legge inn tilbud. Vi er også svært fornøyd med at de tekniske fagene har sittet ved forhandlingsbordet og at prinsippene om samhandling også omfatter underentreprenør, sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

LES PRINSIPPDOKUMENTET HER

– Det var Entreprenørforeningen bygg- og anlegg (EBA) som tok initiativet til dialog med de store offentlige byggherrene og BNL satt ned et utvalg med professor Knut Kaasen som leder. Fagsjef Vigdis Sværen i Nelfo har representert de tekniske fagene rør, el og ventilasjon i arbeidsgruppen. Arbeidet i Kaasen-utvalget er grunnlaget for enigheten om prinsippene for fremtidige kontrakter med offentlige byggherrer.

Teknisk samarbeid

– Vigdis har gjort en stor jobb for de tekniske fagene. Byggeprosjekter er avhengig av at alle leddene har så gode og forutsigbare rammevilkår som mulig. De samme prinsippene som gjelder mellom byggherre og hovedentreprenør må også gjelde nedover i verdikjeden, mener Røiseland.

Hun mener koronakrisen tydelig har vist hvor viktig det er med godt samarbeid både med EBA og de tekniske fagene.

– De tekniske fagene representerer de store underentreprenørene. Med mer kompliserte bygg blir teknikk viktigere og en større del av entreprisen. Vi har mye å tjene på å stå sammen og på å samarbeide med særlig EBA, sier Røiseland. 

Pandemi-utfordring

Utfordring med koronapandemien er å kalkulere fremtidig risiko. Det er ingen som kan forutse utviklingen og konsekvensene av pandemien fremover.  I prinsippnotatet understrekes det hvor viktig det er å ha gode kjøreregler: 

«Konsekvensene av situasjonen som har oppstått kan, om ikke partene snarlig etablerer noen felles prinsipper for håndtering av koronarelatert risiko, resultere i manglende konkurranse i markedet, at prosjekter stanser fordi partene ikke tør ta en slik udefinerbar risiko eller priser risikoen for høyt.  Alternativt at prosjekter starter med en udefinert og skjult risiko knyttet til at aktører spekulerer i at risiko ikke vil inntreffe eller at andre parter må bære konsekvensen.»

7 prinsipper

For å få gode prosesser og hindre de negative utslagene legges disse syv prinsippene til grunn: 

  1. Åpenhet og transparens i vurdering, kvantifisering og plassering av koronarelatert risiko er nødvendig for å skape tillit mellom partene i dagens situasjon. 
  2. God bransjedialog for å sikre at risikoene er forstått og fordelingen avklart mellom partene i den enkelte kontrakt.
  3. Utgangspunktet må være at koronarelatert risiko plasseres hensiktsmessig. 
  4. Det er ikke mulig å overskue viktige sider av korona og det er derfor ikke ønskelig eller hensiktsmessig å pris- og tidfeste all risiko ved kontraktsinngåelse. 
  5. Alle tilbud har elementer av risiko og det er ingen grunn til at koronarelatert risiko prinsipielt skal falle utfor. Utfordringen er å utforme tilbudsgrunnlag som inkluderer egnet risikoomfang og risikoprofil for partene.
  6. Regler om dette må utformes i krysningen mellom flere hensyn: Leverandøren bør få kompensert for utslag av risiko som ikke er priset i tilbudet, og graden av kompensasjon må fastsettes ut fra hva som fremstår som rimelig (ut fra en rekke kriterier) samtidig som leverandørens forpliktelser til å drive effektivt i hele verdikjeden opprettholdes.
  7. Incentivordninger som driver partene til proaktivt å jobbe for risikoreduksjon i prosjektene bør etableres dersom det er hensiktsmessig.