Advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge.
Skal pålegg om å utføre arbeider inngå som del av kontrakten? Eller er dette tilleggsarbeider, som gir grunnlag for å kreve vederlagsjusteringer? Byggherre og entreprenør er ofte uenige om dette.
For å sikre fremdrift på byggeprosjekter og unngå at andre deler av arbeidene stanser opp eller blir forsinket er det i NS 8405/8415 og NS 8407/8417 pålagt entreprenøren en såkalt "hoppeplikt".
Formålet med en slik "hoppeplikt" er å unngå at byggeprosjekter fordyres unødvendig ved at entreprenøren som er på byggeplass og i gang med arbeider også utfører omtvistede arbeider. En ny entreprenør som ikke kjenner prosjektet fra før vil ha behov for mere tid og dermed økte kostnader for å utføre de samme arbeidene.
Dersom entreprenøren nekter å utføre omtvistede arbeider vil dette være i strid med kontrakten og risiko for at byggherren krever erstatning for påførte merutgifter og økonomisk tap.
For entreprenøren vil "hoppeplikten" bety at man må utføre arbeider uten at man får betalt for disse med en gang. Først når tvisten er løst mellom partene vil entreprenøren få betalt dersom arbeidene viste seg å være endringsarbeider. Ordningen vil kunne påføre entreprenøren en likvidtetsbelastning som kan være krevende både i forhold til store beløp og lang tid som løper før det eventuelt ble avklart at entprenøren hadde rett på ekstra betaling.
Standardkontraktene gir på sin side entreprenøren rett til å kreve sikkerhet fra byggherren for betaling for de omtvistede kravene. Dermed sikres entreprenøren betaling dersom byggherren skulle få betalingsproblemer.
En hurtig løsning av slike krav vil uansett begge parter være tjent med, og bruk av oppmannsordningen som er regulert i NSene er en måte å løse slike tvistesaker uten å måtte avvente overtakelse og sluttoppgjør.
