Jusskommentaren: Fastpris og regningsarbeid - noen begreper
I Entreprisestandardene åpnes det for to prinsipper for vederlagsberegning: Fastpris og regningsarbeid.
Kontrakter med fastpris deles inn i:
- Enhetspriskontrakt
- Fastpris/fikssumkontrakt
Enhetspris
– Er det avtalt enhetspriskontrakt betyr dette at det kun er timepriser og enhetspriser for materialer som er faste, mens mengdeangivelsene kun er et anslag. Tilbudssummen vil da fremkomme som et resultat av enhetspris multiplisert med mengder, men samlet vederlag for entreprenøren vil først bli klart når det summeres opp faktisk medgåtte mengder under hver post, sier advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge.
Han legger til at byggherren med andre ord har risikoen for eget anslag over mengdeangivelse og eventuelle økte mengder. Samtidig har byggherren en viss kostnadskontroll ved at entreprenøren har tilbudt fase enhetspriser.
Låste mengder
– Av og til avtales det at anslåtte mengder skal være såkalte "låste mengder" med en kontrollplikt for entreprenøren av oppgitte mengder. Virkningen av dette er at risikoen for faktiske mengder går over fra byggherren til entreprenøren, og i realiteten blir en fastprisavtale, sier Martinussen.
I totalentrepriser er fastprisformatet det vanligste, og entreprenøren vil ha risikoen for at prosjektet lar seg fullføre til den faste prisen partene har avtalt. Byggherren vil på sin side ha vederlagsrisiko knyttet til endringsarbeid og krav om tilleggsvederlag fra entreprenøren.
– "Fastpris" og "fikssum" er begreper som benyttes om hverandre, men etter entreprisestandardene betyr "fastpris" kun at det ikke er avtalt indeksjustering, mens "fikssum" betyr en fastpris for prosjektet som skal utføres.
Regningsarbeid
– Dette kan være aktuelt ved ombygginger/rehabiliteringer, ved endringsarbeid uten enhetspriser eller hvor prosjekteringen ikke er fullført, sier Martinussen.
For entreprenøren betyr dette at han får betalt for sine direkte kostnader, og i tillegg får dekket indirekte kostnader, risiko og påslag/fortjeneste.
– Byggherren har risikoen for de totale kostnader som påløper, men entreprenøren på sin side har en dokumentasjonsplikt for alle timer og påløpte kostnader. Regningsarbeid vil kun unntaksvis benyttes i store prosjekter, da disse gir byggherre liten forutberegnelighet og dårligere kostnadsstyring enn ved fastpris for prosjektet, konkluderer Martinussen.