Advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge. (Foto: Stein Arild Iglebæk).
I dom fra Høyesterett, 31. januar 2020, fastslås det hvilke krav som stilles til innsigelser til mottatt sluttoppgjør. Høyesterett behandlet spørsmål til sluttoppgjøret mellom Skanska Norge AS og HGT AS, der Skanskas innsigelser til HGTs sluttoppgjør delvis sto i fare for å bli prekludert (avvist).
– Kontrakten var en mengderegulerbar utførelsesentreprise basert på NS 8415, og med samlet sluttoppgjørskrav på ca. 44 millioner for kontraktsarbeid avregnet etter mengder, sier Trond Martinussen, advokat i Rørentreprenørene Norge.
Skanska delte kravene inn i 3 kategorier:
- Andel godkjente
- Andel avvist
- Andel ikke ferdigbehandlet
HGT hevdet at betegnelsen "Ikke ferdigbehandlet" innebar at Skanska ikke hadde tatt stilling til disse kravene og dermed oversittet fristen for å fremme innsigelser, jfr NS 8415, pkt 33.2, og at innsigelsene var prekludert.
– Høyesterett slo imidlertid fast at Skanskas sluttoppgjørstilsvar oppfylte kravene til innsigelser, og at innsigelsene ikke var prekludert. Begrepet "innsigelser" innebar at det måtte fremgå på en utvetydig måte at kravet var bestridt, og at rene beklagelser eller mishagsytringer ikke var tilstrekkelig, sier Martinussen.
Videre slo Høyesterett fast at det ikke kunne innfortolkes krav om begrunnelse i begrepet "innsigelser" i NS 8415, pkt. 33.2. Innsigelsene måtte uansett identifisere hvilke deler av sluttoppgjørskravet som var bestridt, og dette måtte gjøres på en slik måte at det var mulig å forstå hvilke betalingskrav som ikke var godtatt.
Et poeng for Høyesterett var at tilsvarsbrev og forklarende tekst til oppstillingen fra Skanska viste at det var ment å fremme innsigelser mot kravene, og formuleringen i selve oppstillingen var dermed ikke avgjørende.
– Det er uansett ingen gode grunner til ikke å begrunne egne standpunkter i tilsvar til mottatt sluttoppgjør. Dette vil alltid være en fordel og lette sluttoppgjøret, fastslår Martinussen.
