Jusskommentaren: Lønn på høytids- og helligdager

For bedrifter som er omfattet av Fellesoverenskomsten for byggfag 2018-2020 (tariffavtale) vil Bilag 9 komme til anvendelse for alle arbeidstakere omfattet av overenskomsten. Det skal da betales godtgjørelse for opplistede helligdager og 1. og 17. mai, når disse dagene faller på en ukedag som etter fast arbeidsordning i bedriften ellers ville vært vanlig virkedag.

– Ordningen er ment som kompensasjon for tapt inntekt når en timelønnet arbeidstaker ikke får jobbe på en dag som ellers ville vært arbeidsdag. Hensikten er å likestille timelønnede med arbeidstaker som får månedslønn og har samme lønn uavhengig av antall arbeidsdager/helligdager i måneden. Det er ikke lenger krav om at arbeidstaker må være på jobb dagen før og dagen etter helligdager, sier advokat Trond Martinussen i Rørentreprenørene Norge.

For bedrifter som ikke er omfattet av tariffavtale eller Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) gjelder kun den personlige arbeidskontrakten for den enkelte arbeidstaker hva angår godtgjørelse for tapt lønn på helligdager. Har ikke arbeidstaker avtalt dette, så har vedkommende ikke krav på slik godtgjørelse for tapt inntekt. 

Lønn på 1. mai og 17. mai er imidlertid sikret med hjemmel i egen lov og forskrift (lov av 26. april 1947 om 1. og 17. mai som høgtidsdager) i paragraf 3, slik at alle arbeidstakere skal ha lønn for disse dagene dersom de ikke faller på søn-/helligdag. Vilkåret er at arbeidstaker har vært sammenhengende ansatt i minst 30 dager. Bestemmelsen har også nærmere regler om beregning av slik lønnsgodtgjørelse.