Servicemarkedet svikter
Selv om konkursfaren oppleves som litt mindre akutt, mangler fortsatt Norges rørleggerbedrifter penger til å betale regninger som forfaller om kort tid.
Selv om konkursfaren oppleves som litt mindre akutt, mangler fortsatt Norges rørleggerbedrifter penger til å betale regninger som forfaller om kort tid.
Selv om konkursfaren oppleves som litt mindre akutt, mangler fortsatt Norges rørleggerbedrifter penger til å betale regninger som forfaller om kort tid.
Hele 84 prosent av rørbedriftene i NHOs undersøkelse rapporterer om lavere etterspørsel og kanselleringer de siste fire ukene. Da er det ikke rart at 25 prosent sier de mangler penger til regninger som forfaller snart.
– Dette er dramatisk, og det først og fremst er servicemarkedet som svikter. Vi tro det i hovedsak skyldes at folk er urolig for egen økonomi, sier Marianne W. Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.
Jevnlig sender NHO ut en spørreundersøkelse til medlemmene. Den sjette undersøkelsen i rekken – gjennomført nå etter fire uker med korona, viser at 64 prosent av rørbedriftene som har besvart undersøkelsen, forteller om redusert omsetning. I gjennomsnitt har bedriftene rapportert omsetningen til å være 31 prosent lavere enn i fjor.
– Vi håper inderlig tiltakspakken i revidert nasjonalbudsjett kan bidra til å få fart på servicemarkedet igjen. Vi trenger tiltak som utløser privat handel, sier Røiseland.
Rørentreprenørene har spilt inn flere tiltak gjennom NHO for å få opp aktiviteten igjen.
– Våre medlemsbedrifter har vært flinke til å prioritere smittevern og vi oppfordrer alle til å følge smittevernrådene vi har utarbeidet. Det er trygt for helsen å få rørleggeren på besøk, det må gjøres grep som gjør at det føles tryggere for lommeboken også, sier Røiseland.
Rørentreprenørene har blant annet foreslått støtte til rehabilitering og miljøtiltak i både kommunal og privat sektor, samt grep som redusert moms-sats for private som vil pusse opp.
– Privatmarkedet er et stort marked som vi håper myndighetene hjelper med å få tilbake aktivitet i. Folk må kunne jobbe der smittefaren er liten. Det koster mindre for samfunnet å bidra til aktivitet, enn å måtte kompensere med penger fra NAV.
I den første NHO-undersøkelsen sa 30 prosent av respondentene fra Rørentreprenørene Norge at det var en reell risiko for at bedriften vil gå konkurs. Andelen har sunket noe med tiden og er i denne siste undersøkelsen på 20 prosent.