Fryst vanninntak på hytte i Setesdalen. Foto: Geir Uppstad/Uppstad VVS.
Ekstrem kulde kombinert med lite snø har ført til at Gjensidiges frostskadestatistikk på rør har skutt skyhøyt i været. Rørleggerne frykter at flere skader kan dukke opp når rørene tiner.
– Vi har sikkert hatt 100 prosent av disse frostskadene, spøker daglig leder Geir Uppstad i Uppstad VVS AS i Valle i Agder, og legger til: – Jeg kan ikke huske at vi noen gang har hatt en så lang kuldeperiode.
Agder-bedriften har i likhet med mange av Rørentreprenørene Norges medlemsbedrifter stort sett jobbet med tining av rør i hele januar og februar. Stort sett i hytter, men også i private boliger.
Gjensidige har utbetalt over 16 millioner kroner i perioden 1. desember 2020 – 31. januar 2021. I fjor ble litt over 4 millioner utbetalt i samme periode. Forsikringsselskapet har ennå ikke fått inn alle tall for årets periode, og statistikken gjelder hytter og privatboliger.
Bedriftslederen i Uppstad VVS er redd skadestatistikken kan bli verre.
– Det har vært ekstremt. Nå gruer jeg meg til senere i uka, når det slår om til varmegrader. Da presses kulden nedover, og da fryser vannrørene som ligger dypt nede i bakken, sier Uppstad.
Når ulykken er ute, må røret steames opp, og så legges det inn varmekabel for å forhindre at det fryser igjen. Uppstad anbefaler at alle utsatte rør utstyres med varmekabel først som sist.
I Nord Norge er vintrene ofte milde, i år har det vært sprengkaldt.
– Vi har opplevd at ting som aldri har fryst før har fryst nå. Jobbene tar gjerne mer enn en dag, og på det verste har ett oppdrag tatt ei uke, sier prosjektleder VVS, Frank Gabrielsen i Haaland AS i Mo i Rana.
Nesten alle planlagte oppdrag har måtte utsettes på grunn av mange akutte oppdrag, og Haaland AS har mannskap ute på rørtining døgnet rundt.
– Det er stort sett innvendige skader, i eldre bygg, men vi forventer også et ras av skader på rør som ligger ute. Det aller vanligste er at rør til utekraner får frostskader. Vi forventer at det kommer lekkasjer der, sier Gabrielsen.
Eldre boliger og hytter er mest utsatt for frostskader på rørene, og det blir ofte dyrt å ordne opp.
– En kunde fikk regning på 98.000 kroner, og vi har måtte lage avbetalingsavtaler med flere. Jeg får spesielt vondt av eldre som bor for seg selv oppi dalen her, gjerne i nedlagte gårdsbruk. De har aldri hatt problemer med frosne rør, men nå får de det, sier Gabrielsen.
Fagsjef Are Skaar Nielsen i Rørentreprenørene Norge påpeker at årets barfrost er sjelden kost. Vannforsyningsanlegg skal være sikret mot frost, og frostfri dybde oppgis av kommunen. Frostfri dybde varierer fra sted til sted, men ved barfrost er ikke alltid den anviste dybden nok. Her kan man isolere eller legge varmekabel.
– Det er ikke vanlig å legge varmekabler i rør inn til boligen. I private hjem er kalde kjellere med åpne, uisolerte rørstrekk mest utsatt for frostskade. Nyere bygg har ofte rør-i-rør-anlegg i isolerte vegger, og der er frost sjeldent et stort problem. Om det blir stillestående, for eksempel når man drar på lang ferie, kan det selvsagt også fryse der, sier Nielsen.
Han oppfordrer til å ikke lytte til det gamle rådet om å la vannet renne fra krana når det er kaldt.
– Det er ingen god løsning – da kan avløpet fryse. Man må varme opp rommene som rørene ligger i, og gjerne isolere rørene. Det anbefales minimum 10 grader i rom hvor det går rør, sier Nielsen.
