Skjermdump-kollasj av innsendte spørsmål til rørstanden på digital utdanningsmesse 2021.
Hva lønna ligger på, om man er garantert jobb etter endt læretid og hvor godt rørleggeryrket passer for jenter er det ungdommene lurer mest på.
– Vi har snakket med 612 ungdommer på chat, og det er utrolig mange interessante og gode spørsmål som kommer inn. Hittil har 37.2000 sett Bli Rørleggers film og 3147 ungdommer meldt at de er interessert eller veldig interessert i rørleggerutdanningen, sier fagsjef Eli Heyerdahl Eide i Rørentreprenørene Norge.
Fire av de seks ukene med utdanningsstand har passert. Våre opplæringskontor Viken og Innlandet, Sør-Norge, Telemark og Vestfold, Vest-Norge, Midt-Norge og Trøndelag har chattet med mange ungdommer.
– Om det digitale rekrutteringsarbeidet fører like godt frem som det fysiske, er vi spent på. De siste årene har vi hatt gode resultater, så det blir spennende å se årets søkertall, sier Eide.
– Vi fikk overraskende mange spørsmål fra elever som alt går på videregående – ikke bare fra 8. og 9. klassinger, sier opplæringsleder Elin Moer Brænne ved Rørentreprenørenes opplæringskontor – Vestfold, og legger til: – Det virker som mange elever ved studiespesialiserende også ønsker seg en jobb når de er ferdige med videregående skole, og at yrkesfag frister.
Et jevnt trykk og mange som ønsket videre oppfølging på e-post forsterket mersmaksfølelsen, og Brænne er i dialog med de andre byggfagene i regionen om å gjøre lokale digitale messer i fremtiden.
– Dette har vært spennende å være med på. Å sitte på PC og være tilgjengelig er ålreit på mange måter. Det virker som det er lavere terskel for å stille spørsmål over nettprat enn å gå bort til noen som står på en stand. Jeg tror vi ser starten på noe nytt som vi kan ta med oss videre, sier Brænne.
– Det kom inn mange relevante og gode spørsmål også i Rogaland. Mest om lønn, andel kvinner i rørleggerfaget og veien videre, sier avdelingsleder Kjell Sivertsen i Rørentreprenørene Norge – Rogaland.
Han er allikevel klar på at den digitale løsningen ikke er en fullstendig dekkende løsning.
– Det er litt upersonlig å svare fra en skjerm, så vi gleder oss til landet åpner igjen og vi kan dra ut på skolene for å møte elevene. Levende mennesker vil nok alltid utkonkurrere det digitale, og vi ser nok en kombinasjon av praktiske og digitale rekrutteringstiltak fremover, sier han og legger til:
– Selv om vi fikk mange henvendelser er det umulig for oss å vite hvor mange av disse som går videre i rørleggerutdanningen – vi klarer ikke å måle effekten annet enn ved å se på søkertallene.
– Det har vært varierende hvor mye trøkk det har vært, og vi tror bakgrunnen for at det har vært så variabelt handler litt om lærernes digitale modenhet og tro på dette konseptet. Det er jo første gangen utdanningsmessen blir holdt digitalt, så vi er ikke så overrasket over at ikke alle ungdommer i hele Norge har vært innom. Men av de som har deltatt på messen har mange vist interesse for rørfaget, og det er vi veldig fornøyde med, sier Eide.
Arbeidet med den digitale utdanningsmessen har ført bransjeforeningens mange engasjerte medarbeidere over det ganske land tettere sammen om rekrutteringsarbeidet. De to neste ukene skal Nord-Norge og Oslo svare på spørsmål fra interesserte elever, før messen avsluttes.
– Vi gikk inn i dette med lave forventninger og tanken om at om det hvis det blir en suksess, har vi vært med på noe bra. Blir det en flopp, har vi lært noe, sier Eide.
