Klimasaken som kan forene de rødgrønne

Vi tror på mer effektiv energibruk. Det er et kinderegg som kan spare urørt natur, kutte klimagassutslipp og gi husholdninger og bedrifter lavere strømregning. I tillegg vil energieffektivisering, varmepumper, vannbåren varme og solenergi være god distriktspolitikk, skape mange nye arbeidsplasser og øke standarden i boligmassen. Energitiltak i bygg gir rask sysselsettingseffekt, og bidrar til å utløse privat kapital til investeringer – noe som er helt nødvendig for å nå klimamålene.

Klimakutt krever store mengder fornybar strøm

For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn må vi erstatte over 100 TWh fossil energibruk innenfor transport og industri, og i tillegg må vi legge til rette for å etablere ny, klimavennlig industri i Norge. Vi trenger derfor ny politikk for å skaffe fornybar strøm til å gjennomføre dette grønne skiftet.

De neste ti årene kan energisparetiltak i bygg, varmepumper og solceller frigjøre nær 20 TWh, om lag det dobbelte av Oslos årlige kraftforbruk. Energieffektivisering medfører ikke nye naturinngrep, men skaper aktivt klimaengasjement fra norske boligeiere.

Regjeringen følger ikke opp stortingsvedtak

Stortinget har vedtatt et mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Målet ble først introdusert ved behandling av energimeldingen i juni 2016, og gjentatt i den nye energimeldingen som ble lagt frem i juni 2021. Det har mellom disse to energimeldingene gått fem år, uten at regjeringen har lagt fram en handlingsplan med virkemidler for hvordan dette målet skal nås.

Allerede i mai 2017 fikk Senterpartiet et samlet storting med på tydelige krav: "Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet."

I stedet for å følge opp dette enstemmige vedtaket, har regjeringen svekket insentivene og virkemidlene for energieffektivisering og egenproduksjon av solenergi. Regjeringen har:

• • fjernet mål om energieffektivisering i avtalen med Enova
  • svekket Enovas støtteordninger til husholdningene
  • fjernet Enovas støtteprogrammer for energieffektivisering i yrkesbygg og boligblokker
  • vedtatt ny nettleie med høyere fastledd som svekker lønnsomheten for enøk og solenergi

Fra ord til handling i klimapolitikken

Når vi skal løse både naturkrisen og klimakrisen, er energieffektivisering en viktig del av løsningen. Vi må sørge for at bygninger, transportmidler og industriprosesser blir mer energieffektive. Da har vi ikke råd til sløsing og ineffektiv bruk av ren fornybar energi.

Som en del av koronakrisepakken har EU satt seg mål om å renovere og energieffektivisere 35 millioner bygninger, og skape 160 000 nye grønne jobber i byggebransjen innen 2030. EU satser på energieffektivisering for å kutte klimagassutslipp og skape nye jobber.

Det bør også den norske regjeringen gjøre etter valget.