Seriøs balansekunst
Administrerende direktør Marianne W. Røiseland i Rørentreprenørene Norge.
Når "alle" mener "alle andre" doper seg, så er grensen nokså lav for at du selv forsvarer å kutte noen svinger. Det er en skummel spiral.
Sykkelmiljøet hadde et verstingstempel i sportsverdenen, slik byggebransjen har det i næringslivet.
I en undersøkelse fra Skatteetaten i fjor svarer over 50 % at det er ganske vanlig eller svært vanlig med arbeidslivskriminalitet i proffmarkedet. I privatmarkedet forteller 41 % at de har opplevd konkurranse fra virksomheter som driver svart, mens tallet for proffmarkedet er 21 %. Opplevelsen av doping er sterk i bransjen, men det er vanskelig å anslå sikkert hvor mange som fusker.
Økokrim anslo i 2015 den økonomiske kriminaliteten i samlet norsk økonomi til å være på mellom 28 og 105 milliarder kroner, der byggenæringen står for den største andelen. Selv om det er et stort spenn, så er selv det laveste anslaget høyt.
Det er neppe stor spådomskunst å forutsette at et seriøst arbeidsliv blir tema i høstens valgkamp. Det kommer til å gjøre vondt for hele bransjen og det kommer til å oppleves som urettferdig og urimelig for det store flertall av aktører.
Politikere kommer til å ville vise handlingskraft og komme med krav om bedring. Noen av forslagene vil være riktige og nødvendige, andre vil trekke i stikk motsatt retning. Det blir en seriøs balansekunst der noen kan falle og slå seg hardt.
Det stilles allerede mange krav til næringen. Det er selvsagte krav om skatt og avgifter, at arbeidstakere har kontrakt, får lønn til avtalt tid, at de er forsikret og at arbeidsplassen er trygg. I tillegg er det andre krav som kompetanse og lærlinger. De seriøse følger dem så godt de kan. De useriøse og kriminelle gjør det ikke.
– Du må ikke tro at det offentlige er noe bedre enn private, sa en leder i en rørbedrift i Finnmark til meg da jeg som fersk i jobben besøkte ham. Siden har jeg skjønt at det er fellesopplevelsen i rørbransjen. Det er lett å fuske når det offentlige er byggherre, og det har ingen konsekvenser.
Vi kan håpe at politikerne følger opp reglene som alt er der, og ikke kommer med så mange nye at fristelsen for å ty til "doping" blir enda større.
Ryktet til sykkelsporten ble noe bedre takket være avanserte kontrollmetoder og smertefulle tap av rykte, ære og medaljer – ikke fordi bakkene for de som ikke dopet seg ble enda brattere.