Bildet er fra et blå-grønt lekeområde på Bryne. Dette er et fint eksempel på et flerfunksjonelt uteareal. Foto: Inger Anita Merkesdal.
I 2020 ble fagstudiet Sirkulærdisponering av vann – vann som ressurs, lansert. Nå er de første studentene snart klare for eksamen. Hva har de lært?
Tekst og foto: Inger Anita Merkesdal, Vannfakta.no
Vann i mengder er avgjort et problem, men også vannmangel kan ramme oss. Klimaendringer i kombinasjon med urbanisering gjør at vi må håndtere vannet på nye måter. De måtene må læres. Fagskoletilbudet er et bidrag fra Vea inn i arbeidet med å løse samfunnets vannutfordringer.
Studiet er utviklet for maskinførere, rørleggere og anleggsgartnere, og har en praktisk tilnærming. Det første årskullet består i all hovedsak av godt voksne studenter fra de tre fagene.
I denne artikkelen møter du tre av dem:
Hva får voksne mennesker, med omfattende erfaring og travle stillinger, til å velge å studere igjen, og har de lært det de ønsket? Det kommer vi til bunns i, først et kort skritt til siden.
Lærer av hverandre
Fagstudiet «Sirkulærdisponering av vann» startet i september 2020. Pensum er omfattende og komplekst. Undervisningen er organisert som et deltidsstudium, med 7 samlinger à 3 dager, og hjemmearbeid.
Studiet bygger på vanndilemmaet vi står i og som vi i stigende grad må håndtere; det kommer oftere uforutsigbart styrtregn med flomskader, i kombinasjon md vannmangel og restriksjoner på vannbruk. I tillegg sliter VA-bransjen med betydelige, udekkede behov innen oppgradering og utbygging. Forutsetningen for å løse utfordringene er kompetente fagfolk, og konstruktivt samarbeid.
Det å få rik anledning til å diskutere med erfarne medstudenter fra andre bransjer, har bidratt til å heve utbyttet av studiet. Korona har gitt noen utfordringer. Flere av samlingene måtte erstattes med hjemmebasert Teams-undervisning, men da hadde studentene allerede blitt kjent med hverandre, så det har gått greit.
Roger Taaje er rørleggerutdannet, Vea-student og avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune.
Trond Erik Haug er maskinførerutdannet, Vea-student og arbeider som kalkulatør hos Kjeldaas AS.
Andreas Pedersen er anleggsgartner, Vea-student og jobber som arbeidsleder i Trondheim bydrift.
Anleggsgartner Andreas Pedersen var ferdig med fagskoleutdanningen Grøntanleggforvaltning ved Vea i fjor. Nå er han snart ferdig med studiet i Sirkulærdisponering. Som arbeidsleder i Trondheim bydrift, har han ansvar for over tjue medarbeidere i sesongene.
– Du kan faget ditt allerede og har betydelig ansvar, hvorfor studerer du videre?
– Da jeg var ferdig med studiene i grøntanleggforvaltning og begynte å se på arealplaner, så jeg tydelig at krav om løsninger på overvannshåndtering kommer inn, uten at vi har tilstrekkelig kunnskap. Da fant jeg ut at jeg bare måtte få tatt dette studiet også. I tillegg ser jeg at samhandlingen blir stadig viktigere, derfor tiltalte tverrfagligheten i studiet meg. Som fagpersoner må vi slippe å sitte på hver vår haug, og i stedet løse utfordringer på tvers, svarer Andreas.
– Har du lært det du ønsket?
– Vi har lært om løsninger som faktisk finnes på markedet allerede. Vi har også fått kjennskap til verktøy som ligger utenfor anleggsgartnerfaget, blant dem løsninger i rørleggerfaget, Men vi har også lært om tiltak som er felles for alle de tre fagene. Det er virkelig mange løsninger som er kommet, og som ikke er kommunisert ut.
Han ser bestemt opp.
– Vi har også fått kjennskap til hybridløsninger som nesten ikke brukes, men som burde vært krav. Nå legges også regnbed inn i skjøtselsarbeidet. Disse kan ikke håndteres som ordinære sesongbed. Også derfor må vi ha påfyll av kunnskap om blågrønn-løsninger, sier Pedersen.
– Er du fornøyd?
– Ja, så langt er jeg kjempefornøyd. Jeg sitter igjen med en ryggsekk full av ny kunnskap fra skoleåret på Vea.
Trond Erik Haug er 49 år, maskinførerutdannet, ingeniør og bonde. Nå arbeider han som kalkulatør hos Kjeldaas AS, et selskap med 130 ansatte og omsetning på 400 millioner kroner. Haug har omfattende arbeidserfaring, blant annet fra egen virksomhet.
– Hvorfor studier ved Vea?
– Motivasjonen min var å få mer kunnskap om det jeg sitter og synser om. Overvannsproblematikken har kommet mer og mer inn de siste årene. Vi må i stadig større grad finne løsninger på problemene. Jeg ville ha faktakunnskap om utfordringer og muligheter, slik at jeg er bedre forberedt når jeg skal inn i diskusjoner om dette. Han svarer ivrig nå.
– Som kalkulatør er en av utfordringene mine at vi regner på totalentrepriser før løsningene er prosjektert. Da er jeg helt avhengig av å kunne treffe ganske bra på det som blir prosjektert til slutt. Skal vi lykkes i konkurransen, må vi finne løsninger og priser som er gode nok til at vi vinner tilbudene. Derfor gjør kunnskapen jeg får gjennom studiet, jobben min lettere, svarer Trond Erik Haug.
Da han oppdaget studiet og tok opp temaet med daglig leder fikk han full støtte.
– Når du nå ser tilbake, hvordan har studieåret vært, har du lært det du håpet?
– Ja, jeg kjenner meg mye tryggere på temaet. Studiet har vært lærerikt, selv om jeg også kjente mye fra før, svarer den erfarne kalkulatøren.
Roger Taaje er rørlegger med mesterbrev, og har erfaring fra blant annet drift av rørleggerbedrifter. I dag er han avdelingsleder for infrastruktur og vannmiljø i Nesodden kommune.
– Med så mye erfaring og kompetanse, hvorfor studerer du igjen?
– Jeg har følt at sirkulærdisponering av vann har vært den delen av faget jeg har hatt minst kompetanse innen. Jeg har ikke visst hvilke muligheter vi har for å håndtere nedbøren, når vi ikke kan bruke de tradisjonelle rørlegger-løsningene med kummer og rør. Samtidig opplever vi stadig oftere overvannsutfordringer på jobben, og må finne løsninger på disse. Så har jeg undervegs også forstått at vi må lære om andre fag og muligheter, for å få til dette, svarer han.
– Hvordan har studieåret vært?
– Veldig lærerikt. Jeg har et helt annet syn på overvann enn jeg hadde før jeg begynte på Vea. Jeg ser blant annet muligheter som jeg ikke så før. Det vil hjelpe meg i den daglige jobben jeg har. Undervegs blir en jo litt overvannsnerd. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som gav meg spillerom til å delta på studiet, slik at jeg har fått mulighet til å fordype meg i dette.
På Nesodden har de utfordringer både med overvann og vanntilgangen. Derfor er også sirkulærdisponering viktig for ham.
– Har studiene vært vanskelige?
– Nei, ingenting er vanskelig hvis du interesserer deg for det. Det er jo lenge siden jeg studerte, så det har vært uvant å gå på skole. Korona-situasjonen har også gitt noen hindringer. Men det har gått greit, og vi er en fin gjeng her. Lærerne er også engasjerte. Det er inspirerende når andre gløder for faget sitt, så vi blir jo revet med av det òg, ivrer han. Lærdommen fra studiet vil han ta med seg inn i arbeidet sitt, blant annet gjennom tverrfaglige løsninger.
– Undervisningen har vært såpass variert at vi får med oss hele bredden. Spesielt innen sirkulærdisponering av vann ser jeg andre muligheter enn jeg gjorde før. Mens overvann ofte er forbundet med konflikt. Det blir godt å kunne komme med løsninger som er til gagn for alle, Sier Taaje.
Vil du bli student på fagskoleutdanningen Sirkulær disponering av vann – vann som ressurs?
