Dersom det oppstår uenighet mellom parter i et kontraktsforhold om rettigheter og plikter og dette ikke lar seg løse gjennom diskusjoner og forhandlinger er ofte domstolene neste skritt for å få løst tvisten.
Før det kan tas ut søksmål for tingretten må den andre parten prosessvarsles, dvs at det sendes et prosessvarsel hvor motparten gis en rimelig frist for å svare på fremsatt krav, med begrunnelse og dokumentasjon. Formålet med dette er å sikre at partenes krav/motkrav er tydeliggjort og motparten gis en siste sjanse for å løse saken i minnelighet, før det sendes stevning.
Som regel er begge parter representer med advokat og dermed trenger man ikke gå veien via Forliksrådet med forliksklage og oppmøte i Forliksrådet, men kan starte direkte i tingretten.
Når saken først er kommet inn til domstolen starter saksforberedelsen med blant annet planmøte med dommer og advokater hvor flere forhold avklares: gjennomgang av bevisføringen, oppnevning av sakkyndige, behov for fagkyndige meddommere, mulig mekling, dato for hovedforhandling, mv.
Saksforberedelsen avsluttes normalt med partenes sluttinnlegg (dvs oppsummering av partenes påstander/anførsler) 14 dager før hovedforhandlingen.
Berammingstiden, dvs hvor raskt saken kan gjennomføres, varierer fra domstol til domstol, men ifølge tvisteloven skal saken som hovedregel berammes innen 6 måneder fra stevning innkom til tingretten.
Småkravsprosess åpner for en raskere og enklere domstolsbehandling, hvor det bla gis mulighet for kun skriftlig behandling. Vilkåret for småkravsprosess er at tvistebeløpet er under kr 250.000, men også for høyere tvistebeløp gis det adgang dersom partene samtykker og domstolen godkjenner dette. Tvisteloven setter her en maksgrense for saksomkostninger med inntil 20 % av tvistesummen, og uansett maksimalt kr 50.000.
For en full hovedforhandling med saksforberedelse og flere dager i retten vil kostnadene raskt bli høye, flere hundretusen kroner, og bruk av egen tid som part/motpart utgjør også en kostnad i form av tapt produksjonstid internt i bedriften. I tillegg vil en rettssak ta mye fokus og energi for de personer i bedriften som må følge opp saken pva bedriften.
Ikke alle saker er like egnet for domstolsbehandling, og sluttoppgjør mellom byggherre og entreprenør med mange poster med til dels små beløp er ett eksempel. Ikke sjelden vil en dommer i tvist om sluttoppgjør anmode partene om å løse/forlike alle poster under et visst minstebeløp.
I mange saker forsøkes såkalt rettsmekling hvor dommeren innkaller til forliksforhandlinger og hvor partene er i fokus, mens advokatene har en tilbaketrukket rolle. Med dyktige dommere løses mange saker via rettsmekling og dermed unngår man hovedforhandling og prosessrisiko. Dessuten vil et forlik ofte innebære at ingen av partene blir "tapere", og dermed gjøre dette lettere å opprettholde et forretningsmessig samarbeid også i fortsettelsen.
Med en dom i saken, uansett om man får medhold i tingretten, er det alltid en sjanse for at tapende part anker til lagmannsretten med den tidsbruk (Borgarting lagmannsrett har en behandlingstid på ca 12 måneder) og ytterligere kostnader dette vil medføre.
Domstolsløsning bør mao være siste utvei for å løse en tvistesak.
