«For noe forbanna tull»
Marianne Wætnes Røiseland, adm. direktør i Rørentreprenørene Norge.
Rørentreprenørene Norge har bedt om unntak fra det kommende innleieforbudet på Østlandet. Det har fått LO-ledelsen til å se rødt.
«INGEN må få unntak fra forbudet, det må utvides til hele landet i tillegg», tordnet Are Solli forbundssekretær i EL og IT-Forbundet som kommentar på innlegg på Facebook, som delte en sak i Bygg.no der vi ba om unntak fra forbudet.
Selveste LO-sekretær, valgt av LO-kongressen i 2013, Trude Tinnlund, uttrykte de fire ordene «For noe forbanna tull» i samme Facebook-tråd.
Seriøst?
Innleieforbudet er et forbud som kommer fordi fagbevegelsen vil ha det. Ingen motargumenter blir lyttet til, fagbevegelsen skal ha denne seieren, koste hva det koste vil.
Innleieforbudet er et dårlig utredet forbud. Hva som blir konsekvensene av det, er det ingen som har rukket å se skikkelig på ennå. Men Arbeids- og inkluderingsdepartementet antyder at en konsekvens kan bli flere deltidsstillinger og mer bruk av permitteringer.
RørNorge jobber for et seriøst og attraktivt arbeidsliv. Hele, faste stillinger er nødvendig for i det hele tatt å være et attraktivt jobbalternativ for unge med adresse i Norge. Den som tar svennebrev i dag har trukket gullkortet. Fast, hel stilling, med en begynnerlønn godt over en sykepleiers, venter. Det er ikke rart det er oversøking til rørleggerfaget. Vi takker nei til en politikk som kan gi flere permitteringer og mer uro for arbeidstakere.
Behovet for rørleggere kan variere nokså mye gjennom et prosjekt, og blir det forsinkelser eller forseringer er det umulig å ta hensyn til det i forkant. Da vil bedriften ofte ha behov for noe innleid ekstra hjelp. Det er heller ikke slik at et prosjekt avløser et annet. I vår bransje er det store svingninger. Det krever en viss fleksibilitet.
I høst var noen av oss i RørNorge innom et kommunalt prestisjeprosjekt. Det er et stort byggeprosjekt som underveis i byggeprosessen skal friste ungdommer til næringen ved at skoleklasser er på besøk.
Alle arbeiderne vi så i arbeid der, var gjestearbeidere fra sør i Europa. - Det blir vel ikke mulig når innleieforbudet trer i kraft, kommenterte vi. Men joda; bedriften med alle gjestearbeiderne var nemlig eid av hovedentreprenøren. Det var et datterselskap, av et datterselskap, av et datterselskap, av et datterselskap, av et datterselskap til entreprenøren som hadde kontrakten. Selskapet med alle gjestearbeiderne er et av entreprenørens 114 selskap.
Vi må regne med at alle er fast ansatt og selskapsstrukturen er helt lovlig. En kan likevel spørre seg om en slik selskapsstruktur bidrar til et ryddigere arbeidsliv. Nye forbud skaper ofte nye strukturer i næringslivet.
Vi tror på «kortreiste» håndverkere og bedrifter spredt over hele landet som kan være konkurransedyktige og samtidig attraktive. Vi håper på politikk som virker, men frykter innleieforbudet kan tulle til et seriøst arbeidsliv.