Marianne Wætnes Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge. Foto: Ilja Hendel.
Prisene på byggevarer skyter i været. Etterdønning etter korona, forsyningslinjer i ulaget og krig i Europa preger hele næringen. Det er røft i markedet vårt og det fører til krangel og ufred.
Direktørspalten i Rørfag, av Marianne Røiseland
I februar steg byggekostnadene for rørleggerarbeid med 13,8 prosent, sammenlignet med februar 2021. Årsaken til økningen er at materialet er blitt steindyrt. Aller mest steg prisen på varmeinstallasjoner. Der var prishoppet på hele 24,4 prosent. På sanitæranlegg har prisene på materialer på ett år steget med 15,9 prosent.
Månedlig utarbeider Statistisk sentralbyrå (SSB), på vegne av RørNorge en byggekostadsindeks for rørleggerarbeid i kontor og forretningsbygg. Den gir et godt prisbilde for bransjen.
Prisstigningen er målt i februar og sammenligner prisen i februar 2022, med prisen i februar 2021. Målingen har bare så vidt fanget opp prisøkningen som følge av krigen i Ukraina. Det var 24. februar russiske styrker tok seg over grensen. Konsekvensene for norske håndverksbedrifter blir selvsagt for ingenting å regne mot konsekvensene på ukrainsk jord.
Like fullt, uro skaper diskusjon og trøbbel. Nylig fortalte en leder i en medlemsbedrift om et tilbud som var gitt for levering et varmeanlegg. Det var gjort avtale med grossist om å levere et spesifikt produkt i en bestemt prisklasse. Prisen på anlegget var en del av tilbudet bedriften gav på anlegget. En komponent blir vanligvis produsert i Russland. Den er ikke å få tak i og varen kan ikke leveres. Hvor ligger ansvaret? Vår medlemsbedrift som har anlegget som del av tilbudet? Grossisten som ikke kan levere? Eller byggherre som får et mer kostbart bygg?
På webinarer vi har holdt det siste året, har det vært flere hundre deltakere. Det er nesten blitt like viktig å være skodd på kontraktsrett, som det er å kunne bygge gode sanitær- og varmeanlegg. Det renner inn med spørsmål fra medlemmer. Hvem har ansvaret for forsinkelser, for varer som ikke kommer eller varer der prisen har skutt i været?
Jeg hadde nylig en diskusjon med en direktør i et større boligselskap. Som byggherre snakker boligselskapet om solidaritet og delte ansvar for plunder og heft. Det er byggherre som må ta hovedansvaret for situasjoner ingen har ansvaret for. Situasjonen gjør bygg dyrere. Det er synd, men det kan ikke være rørleggerbedriftene som skal ta ansvaret for uforutsette problemstillinger. Men nå vet vi at markedet er turbulent, at prisen stiger og varene kanskje ikke kommer. Da må bedrifter ta høyde for det i kontrakter.
Det er viktigere enn noen gang å lese kontraktene nøye. Så langt som mulig bør bedrifter avtale med hoved entreprenør eller byggherre hva som skjer hvis ikke arbeidet går som planlagt. Forbehold om lønns- og prisstigning og forbehold mot sviktende materialleveranse er viktigere enn noensinne.
Det er før kontrakten undertegnes og arbeidet begynner, at en kan bli enig om det uforutsette.
