"Alle" må ønske å bli rørlegger - også i 2030

Direktørspalten i Rørfag, av Marianne Wætnes Røiseland, administrerende direktør i Rørentreprenørene Norge.

Det er ikke bare i Norge det blir flere eldre over 65 år, enn det er unge under 19 år. Det er samme trend i hele Europa – og ikke minst i Kina. Over alt kommer det til å bli en jakt på arbeidskraft.

Da NHO for noen uker siden la frem kompetansebarometeret for 2023, var en av konklusjonene; Norge befinner seg i en vedvarende yrkesfagkrise. Flest bedrifter i undersøkelsen melder at de har behov for ansatte med fag- og svennebrev eller fagskoleutdanning. Det er en trøst at yrkesfag blir mer populært enn studiespesialisering, men det dekker ikke behovet når det blir færre unge.

Rørfaget har de siste årene vært i en fantastisk god trend, med økning i søkertallet hvert år siden 2017. Vi har lykkes i å rekruttere bredere, både jenter og gutter vil bli rørlegger. At vi fikk på plass igjen egen rørleggerlinje på videregående skole, er også en suksessfaktor.

Også i år er det langt flere som søker seg til rørfaget enn det er skoleplasser, selv om køen for å komme inn i enkelte fylker blir litt kortere til høsten enn den var i 2023. Vi har god søkning til skoleplassene i 2024. Likevel; vi kan ikke hvile. Bedrifter må gjøre det de kan for å finne plass til lærlinger også når tidene er tunge, og bransjen må i fellesskap vise frem alle mulighetene i faget.

Morgendagen kommer ofte brått på. Uansett hvor mye vi i dag jubler for at rørleggeryrket er populært, så vet vi at det blir mangel på folk der fremme. Det blir færre i arbeidsfør alder og samtidig er det flere som blir uføre. Nesten 11 % av de under 67 år er uføretrygdet, mange før de fyller 50.

Styret i Rørentreprenørene Norge etterlyser nytenkning. Styret vil løfte blikket og se enda lengre enn 2030. Hvordan skal faget være? Hva kan kunstig intelligens hjelpe oss med? Kan vi få flere til å jobbe i flere år som rørlegger? Er det riktig at du må kunne norsk for å ta svennebrev? Er det mulig å være rørlegger i redusert stilling? Hvor skal vi ha fokus? Er det riktig å kreve at alle har samme utdanning? Hva er fordelene og ulempene ved at utdanningen er lik? Hva gjør rørleggerfaget så attraktivt? Hva betyr kultur for om folk blir i en bedrift – og hvordan kan det måles?

Målet er at rørleggeryrket skal forbli populært og attraktivt også i "morgen". Målet er det neppe vanskelig å være uenig om; men det aner meg at debatten kan bli vanskelig. Den er nødvendig.