Paneldebatt på Arendalsuka (f.v.): debattleder Morten Jacobsen i Hekt, snekkerinfluenser Noah Askjer, Jeanett Romslo fra Fagforbundet Ung, Marianne W. Røiseland, adm. dir i RørNorge og Tormund Hansen Skinnarmo fra Mesterbrevnemda.
En fersk Opinionsundersøkelse antyder at du blir lykkeligere av å velge yrkesfag enn av å velge studiespesialisering. - Det resultatet overrasker ikke, sier Marianne W. Røiseland, adm. dir. i RørNorge.
Det var under Arendalsuka, i en paneldebatt med tittelen "Har kommunikasjon gjort yrkesfag trendy", at resultatet fra undersøkelsen ble trukket frem.
Innsiktsundersøkelsen viste en tydelig forskjell mellom de to studieretningene. De som søker, går eller har gått yrkesfaglig retning er signifikant mindre bekymret for fremtiden, enn de som har valgt studiespesialisering.
– Det er for tidlig å konkludere, sa debattleder Morten Jacobsen i Hekt, men han påpekte at det var interessant å borre videre i, og ville ha panelets tanker om funnet.
Panelet som møttes i Arendal i regi av Mesterbrevnemda bestod i tillegg til Marianne W. Røiseland, av Tormund Hansen Skinnarmo fra Mesterbrevnemda, snekkerinfluenser Noah Askjer og Jeanett Romslo fra Fagforbundet Ung.
– For den som velger yrkesfag, er veien videre tydelig. Jobben som rørlegger blir ikke overtatt av AI eller en robot. Jobbene kan bli annerledes fremover, men du vet den er der og du vet at det er behov for deg, sa Røiseland.
Flere viste også til at systemet rundt en som velger yrkesfag er godt og tett. Bedrifter gjør en stor jobb ved å gi opplæring i bedrift ved å bygge gode systemer gjennom opplæringskontorene. Det skaper trygghet og gir tydelighet.
Temaet for samtalen var rollen kommunikasjon spiller, selv om kommunikasjon kun er en ingrediens for å lykkes med å rekruttere til yrket. BliRørlegger-kampanjen og Ingeborg-nettverket har bidratt til å snu en negativ trend for rørfaget, på samme måte som andre fags kampanjer har gjort det.
Historiene om yrkesfag er blitt historier om spennende, kreative yrker med mange muligheter.
– Kommunikasjonsjobben gjør seg ikke selv. Vi må hele tiden jobbe for å spisse den inn slik at den treffer målgruppen, enten målgruppen er unge, foreldre eller andre. Vi kan ikke lene oss på tidligere suksesser, for den måten vi snakket på i går, treffer kanskje ikke i dag. Historiefortelling er ferskvare selv om kjernen og budskapet kan være nokså uendret.
Røiseland minner også om at kanalene for kommunikasjon endres.
– Da vi startet BliRørlegger-kampanjen for åtte år siden, var det interessant å være på Facebook, men nå er det blitt en død kanal for ungdom. Det kommer nye kanaler. Vi vet ikke hvordan de blir, men vi vet vi må være der, sier hun.
