Merete Larsen på høsttur i Svolvær. Hun leder RørNorge Nord, som representerer 70 medlemsbedrifter i tre fylker.
Rørbransjen i Nord-Norge, med 70 medlemsbedrifter fra Finnmark, Troms, og Nordland, samler seg nå under ledelse av Merete Larsen som avdelingsleder.
Styret i Finnmarksavdelingen har besluttet å formalisere samarbeidet med de andre nordlige fylkene. De tre avdelingene vil nå jobbe under én avdelingsleder og koordinere sine aktiviteter når det er naturlig. RørNorges Opplæringskontor Nord samarbeider de allerede om.
Styret i RørNorge Finnmark under samlingen for etableringen av en samlet administrativ ledelse i nord: (f.v.) Dan Berg (Dan Berg Rørentreprenør), Christoffer Hansen (Bend og Bøy, Vadsø), påtroppende ledere i RørNorge Finnmark, Cathrine Strand Åsheim (Comfort Alta), Håkon Arnesen (Arnesen VVS) og Kjell Seyffarth (Comfort Kirkenes Seyffarth Eftf.).
– Jeg er veldig glad for at styret i Finnmark velger å formalisere samarbeidet i Nord. Vi har så mye til felles. Vi bor i en region med store avstander og lik bedriftsstruktur, og utfordringene bedriftene møter er svært like, sier Merete Larsen.
Hun har allerede mellom 100 og 150 reisedøgn i året, men med den nye strukturen kan det bli flere.
– Jeg reiser allerede til Finnmark som en del av oppgavene i opplæringskontoret, så dette handler også om effektivitet og å unngå dobbeltarbeid.
Merete fremhever at store avstander er en naturlig del av hverdagen for nordnorske bedrifter.
– Avstandene er noe vi er vant til her oppe, og med digitale møteverktøy som Teams har det blitt enklere. For bedrifter fra andre steder i landet kan avstanden kanskje virke utfordrende, men for oss er det en del av dagliglivet, sier hun.
Med over 100 reisedøgn blir arbeid gjort der reisen er; på
buss, båt, i fly eller bil.
Merete Larsen har ledet opplæringskontoret i RørNorge Nord siden 2007. Hun har en solid faglig bakgrunn med fagbrev som sveise- og platearbeider, teknisk fagskole som sveisetekniker, og høyskoleutdanning innen pedagogikk, økonomi, og prosjektadministrasjon.
– Min første plan var egentlig å jobbe i Nordsjøen, men i stedet har jeg jobbet med å bygge oljeplattformer og senere som faglærer. På slutten av 80-tallet, da EU-midlene var tilgjengelige, reiste jeg rundt i Europa og så hvordan andre land arbeidet med yrkesfaglig utdanning. Det gjorde meg stolt av Norges skolestruktur, der vi ikke har klasseskiller, og der alle ungdommer har like muligheter.
På spørsmål om å dreie mer utdanning inn mot bedriften sier Merete at hun ønsker å beholde dagens modell.
– Hovedmodellen bør være at ungdommer går to år på skole og deretter går ut i lære. Men vi har også alternative veier for voksne og for de som kommer til Norge og må tilpasse seg arbeidslivet. Fire og et halvt år er nødvendig for å sikre god kvalitet. Det er en viktig sak for oss i Nord.
Merete understreker viktigheten av lokal arbeidskraft i nord.
– Vi har nylig vært på bedriftsbesøk både i Stokmarknes og på Leknes, og det er rystende at fylkeskommunen velger å prioritere store konsern utenfra - der de fleste arbeidstakerne er fra utlandet, fremfor å gjøre det mulig for lokalt næringsliv å delta i konkurransen. Slik kan vi ikke ha det.
– For å ha politisk påvirkningskraft må bedriftene stå sammen. Når små bedrifter går sammen for å fremme seriøsitet og bransjestandard, styrker det rørbransjens omdømme, det gir tyngde bak standarder i rørfaget og gjør bransjen mer attraktiv.
RørNorges Opplæringskontor Nord har fire ansatte, og Merete jobber i en 80 % stilling. Målet er at 30 % av arbeidstiden hennes skal gå til bransjesaker.
