Kari Nessa Nordtun (Ap), Elise Waagen (Ap) og Marit Knutsdatter Strand (Sp). Foto: Regjeringen / Stortinget
Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi sikre at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre, skriver Kari Nessa Nordtun (Ap), Elise Waagen (Ap) og Marit Knutsdatter Strand (Sp).
I arbeidet med forskrift til opplæringsloven skapte Utdanningsdirektoratet (Udir) betydelig usikkerhet ved at det i forskriften var presisert at opplæringskontor ikke skal kunne drive oppæring. Forskriften ble oppfattet å være i strid med det et enstemmig Storting vedtok da loven ble behandlet.
Arbeidet i Udir skal ikke ha vært forankret hos politisk ledelse. Innlegget fra politisk ledelse som ble offentliggjort 2. april avklarer situasjonen, - og gjør at alle våre opplæringskontor og lærebedrifter kan puste lettet ut.
Skrevet av: Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen og utdanningspolitisk talsperson i Senterpartiet, Marit Knudsdatter Strand.
Ap/Sp-regjeringen har store ambisjoner for å styrke fag- og yrkesopplæringa i Norge. Norge vil kunne mangle 90.000 fagarbeidere innen 2035, og vi vet at en læreplass er avgjørende for at flere til slutt sitter igjen med et fagbrev i hånden. Opplæringskontorene har en viktig rolle i fagopplæringen, og de skal i fremtiden også ha en viktig rolle som samarbeidsorgan for lærebedrifter.
I den nye opplæringsloven som trer i kraft i høst, slås det fast at opplæringskontorene fortsatt kan være part i lærekontrakt og motta tilskudd på vegne av lærebedriften. Vi er glade for å være på lag med NHO og LO som ønsket seg en tydelig rolleavklaring mellom fylkeskommunen, lærebedrifter og opplæringskontor. Det vil bidra til å styrke norsk fag- og yrkesopplæring framover.
Nå utformes forskriftene til ny opplæringslov, og der vil regjeringen sikre at opplæringskontorene fortsatt kan drive med opplæring. Forskriftsarbeid er omfattende, og det skal gjøres grundig, men det er ikke nødvendig at det skal være usikkerhet om hvorvidt opplæringskontor fortsatt skal kunne drive med opplæring eller ikke. Det slår vi helt klart fast allerede nå.
Vi opplever at Høyre skaper unødvendig usikkerhet rundt opplæringskontorenes rolle, til tross for bred politisk enighet i Stortinget. Regjeringa sendte Utdanningsdirektoratets forslag til forskrifter ut på høring, og nå er tiden inne for politisk beslutning. Målet med den ferdige forskriften er at den skal være det vi trenger for å øke fullføring i videregående og styrke fag- og yrkesopplæringen.
La det ikke være noen tvil: Lærebedrifter og opplæringskontor har i lang tid samarbeidet om opplæring, og det skal vi sikre at forskriften er tydelig på at man fortsatt kan gjøre.
Vi er glade for rekordmange elever har søkt seg til yrkesfag høsten 2024. Målet er at disse om få år har et fagbrev i hånda og en kompetanse arbeidslivet etterspør. Derfor bruker regjeringa 485 millioner kroner for at flere skal bli kvalifisert til en læreplass, og til arbeidet med å få flere læreplasser.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet kommer til å fortsette å stå på og jobbe for enda flere fagarbeidere i fremtiden!
